DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
1Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste og en jordiske helligdom;
Then verily the first covenant had also ordinances of divine service, and a worldly sanctuary.
2for et tabernakel ble gjort i stand.
I det fremste rommet var lysestaken, bordet og skuebrødene, det som kalles Det Hellige.
#
For et tabernakel ble gjort i stand – BS-2011: "Det var reist et telt." Tabernaklet representerer en hellig plass hvor Gud holder til, slik som tabernaklet israelittene brukte under ørkenvandringen, det som var deres tempel da.
2MosX25:23-31
Se forøvrig bildet i kommentaren til vers 8.
For there was a tabernacle made; the first, wherein was the candlestick, and the table, and the shewbread; which is called the sanctuary.
3Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste.
And after the second veil, the tabernacle which is called the Holiest of all;
4Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele, og som inneholdt en gullkrukke med manna, Arons stav som hadde blomstret, og paktens tavler.
Which had the golden censer, and the ark of the covenant overlaid round about with gold, wherein was the golden pot that had manna, and Aaron's rod that budded, and the tables of the covenant;
5Og over den var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen.
#
Nådestolen var lokket på arken, kisten der de ti bud ble oppbevart. Det var over denne platen av Gull som Gud viste seg i form av en sky. Det var her Gud talte med Moses. Det var her det skulle sprinkles dyreblod, ifølge den gamle pakten, for å sone folkets synder. Derav navnet "nådestolen".
Dette kan vi ikke gå nærmere inn på nå.
And over it the cherubims of glory shadowing the mercyseat; of which we cannot now speak particularly.
6Ettersom disse tingene var innrettet på en slik måte, gikk alltid prestene inn i det fremste rommet av tabernaklet når de utførte gudstjenesten.
Now when these things were thus ordained, the priests went always into the first tabernacle, accomplishing the service of God.
7Men inn i det andre rommet gikk øverstepresten alene, én gang i året. Han gikk aldri inn uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets feiltrinn.
#
som han ofret for seg selv og for folkets feiltrinn – de som var begått i uvitenhet. Det var såpass mange regler og forordninger at det var uunngåelig at ikke noen feilet i uvitenhet. Offeret som beskrives her, var et offer for slike forseelser.
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
8Slik viser Den Hellige Ånd, at veien inn til det aller helligste, ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står.
#
veien inn til det aller helligste – til telt-rommet der Gud selv holdt til.
det forreste rommet – det telt-rommet som var før det aller helligste.
The Holy Ghost this signifying, that the way into the holiest of all was not yet made manifest, while as the first tabernacle was yet standing:
9Dette var et bilde på tiden som er nå. De bærer fram både gaver og offer som ikke kan gjøre den som utfører tjenesten, fullkommen når det gjelder samvittigheten.
#
Which was a figure for the time then present, in which were offered both gifts and sacrifices, that could not make him that did the service perfect, as pertaining to the conscience;
10Men dette er kun, sammen med mat og drikke og forskjellige renselsesbad, kjødelige forskrifter som er pålagt frem til den tid når alt skulle settes i rette stand.
#
BS-2011: "De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført." – som er den nytestamentlige tiden.
Which stood only in meats and drinks, and divers washings, and carnal ordinances, imposed on them until the time of reformation.
11Men Kristus kom som Øversteprest for de goder som skulle komme, og han gikk gjennom det tabernaklet som er større og mer fullkomment, og som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører den skapte verden.
#
Med andre ord så tilhører det himmelen.
But Christ being come an high priest of good things to come, by a greater and more perfect tabernacle, not made with hands, that is to say, not of this building;
12Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.
Neither by the blood of goats and calves, but by his own blood he entered in once into the holy place, having obtained eternal redemption for us.
13For om blodet av okser og bukker, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på de urene
#
helliger til kjødets renhet – Det vil si, en forsikring om at nå var ting greit igjen med Gud; syndene var gjort opp for. Men det var av mer formell karater, og gjorde ikke noe med hjertet.
–
For if the blood of bulls and of goats, and the ashes of an heifer sprinkling the unclean, sanctifieth to the purifying of the flesh:
14hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, han som ved en evig Ånd bar fram seg selv uten feil for Gud, rense samvittigheten deres fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud?
#
han som .. bar fram seg selv uten feil for Gud – Det vil si, til soning for folkets synder, etter forbilde fra det gamle testamentet.
Jesus ofret seg selv til soning for verdens synder, slik at alle som tror på ham med en frelsende tro, er tilgitt all urett. Med dette utgangspunktet kan man tre frem for Gud på en helt annen måte enn før hans offer-død. For selv om Israelittene ofret dyr for at syndene skulle bli gjort opp for i det gamle testamentet, så kunne de likevel ikke komme inn i tabernaklet, og spesielt ikke inn det innerste rommet; det aller helligste, der Gud og palkisten var.
How much more shall the blood of Christ, who through the eternal Spirit offered himself without spot to God, purge your conscience from dead works to serve the living God?
15Derfor er han mellommann for en ny pakt; for han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, slik at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.
And for this cause he is the mediator of the new testament, that by means of death, for the redemption of the transgressions that were under the first testament, they which are called might receive the promise of eternal inheritance.
16For når det foreligger et testamente, må det også være på det rene at den som opprettet det, er død.
For where a testament is, there must also of necessity be the death of the testator.
17For et testamente blir først gyldig når noen dør; for det trer ikke i kraft så lenge den som opprettet det er i live.
For a testament is of force after men are dead: otherwise it is of no strength at all while the testator liveth.
18Derfor ble heller ikke den første pakten innviet uten blod.
Whereupon neither the first testament was dedicated without blood.
19For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagensrød ull og isop; og han stenket både på bokrullen og på hele folket,
For when Moses had spoken every precept to all the people according to the law, he took the blood of calves and of goats, with water, and scarlet wool, and hyssop, and sprinkled both the book, and all the people,
20og sa: 'Dette er blodet til den pakten som Gud har opprettet for dere.'
#
NB88: "Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere."
Sitatet er hentet fra 2Mosebok 24:8.
Saying, This is the blood of the testament which God hath enjoined unto you.
21På samme måten stenket han blod på tabernaklet, og på alle karene som blir brukt under gudstjenesten.
Moreover he sprinkled with blood both the tabernacle, and all the vessels of the ministry.
22Etter loven blir nesten alle ting renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, er det ingen syndsforlatelse.
#
syndsforlatelse – syndenes forlatelse – er nær beslektet med tilgivelse av synd, men er
mer enn bare et synonym. Det beskriver en tilstand der syndene ikke bare er tilgitt, men også er gjort opp for.
And almost all things are by the law purged with blood; and without shedding of blood is no remission.
23Siden det er etterligninger av de himmelske ting, måtte de renses på denne måten.
Men de himmelske tingene selv må bli renset med offer som er bedre enn disse.
#
BS-2011: "Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse."
Prinsippene med blodoffer, stenking av blod, osv. kan være vanskelig å forstå seg på. Men det er altså Gudommelige og himmelske prinsipper som ligger til grunn; det er med andre ord en annen verden som har andre prinsipper enn vår egen kjente verden. Men en gang skal vi forstå alt.
1KorX13:12
It was therefore necessary that the patterns of things in the heavens should be purified with these; but the heavenly things themselves with better sacrifices than these.
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom gjort med hender, det som bare er et bilde av den sanne helligdommen. Men han gikk inn i selve himmelen, nå for å tre fram for Gud for vår skyld.
For Christ is not entered into the holy places made with hands, which are the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
25Han gikk heller ikke inn dit for å ofre seg selv flere ganger, slik øverstepresten hvert år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget.
Nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place every year with blood of others;
26I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble til. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende, for å ta bort synd ved å ofre seg selv.
For then must he often have suffered since the foundation of the world: but now once in the end of the world hath he appeared to put away sin by the sacrifice of himself.
27Og slik det er menneskenes lodd å én gang dø og deretter bli dømt –
And as it is appointed unto men once to die, but after this the judgment:
28slik ble også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder. Og til dem som venter på ham, skal han vise seg for andre gang – ikke for syndens skyld, men til frelse.
#
ikke for syndens skyld – for denne gangen er det ikke for å sone folkets synder.
men til frelse – for å frelse dem som tålmodig venter på ham.
Å vente på noen
utålmodig, betyr at man etter en tid gir opp ventingen – og sammen men den, forventningen. Dette er godt illustert i lignelsen om brudepikene.
MattX25:1-13
So Christ was once offered to bear the sins of many; and unto them that look for him shall he appear the second time without sin unto salvation.