DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
1Eller vet dere ikke, brødre – for jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske så lenge det lever?
Know ye not, brethren, (for I speak to them that know the law,) how that the law hath dominion over a man as long as he liveth?
2For en gift kvinne er ifølge
loven bundet til sin mann mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For the woman which hath an husband is bound by the law to her husband so long as he liveth; but if the husband be dead, she is loosed from the law of her husband.
3Hvis hun da gifter seg med en annen mens mannen lever, skal hun kalles en ekteskapsbryter. Men hvis hennes ektemann dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryter, selv om hun har giftet seg med en annen mann.
So then if, while her husband liveth, she be married to another man, she shall be called an adulteress: but if her husband be dead, she is free from that law; so that she is no adulteress, though she be married to another man.
4Mine brødre! Slik er også dere blitt døde fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen – nemlig ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
Wherefore, my brethren, ye also are become dead to the law by the body of Christ; that ye should be married to another, even to him who is raised from the dead, that we should bring forth fruit unto God.
5For da vi var i kjødet ble de syndige lystene vekket til live ved loven, og forårsaket at
vi med våre lemmer bar frukt for døden.
#
For da vi var i kjødet – da de syndige driftene i kroppen vår hadde makten over oss.
ble de syndige lystene vekket til live ved loven – ved det som loven kaller kaller synd. Guds lov gjorde med andre ord mennesket bevisst på egen synder.
og forårsaket at vi med våre lemmer bar frukt for døden – Siden synd leder til åndelig død og separasjon fra Gud.
For when we were in the flesh, the motions of sins, which were by the law, did work in our members to bring forth fruit unto death.
6Men nå er vi frigjort fra loven, vi er døde fra det som holdt oss fanget. Derfor tjener vi Gud i åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
#
Istedenfor å forholde oss til alle Moselovens paragrafer, er vi i et kjærlighetsforhold til Gud, han som er Moselovens opphavsmann.
But now we are delivered from the law, that being dead wherein we were held; that we should serve in newness of spirit, and not in the oldness of the letter.
7Hva skal vi så si? Er loven synd? Gud forby! Nei, uten loven hadde jeg ikke kjent til synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven hadde sagt: 'Du skal ikke begjære'.
What shall we say then? Is the law sin? God forbid. Nay, I had not known sin, but by the law: for I had not known lust, except the law had said, Thou shalt not covet.
8Men synden, som tok anledning av budet, vekket all slags begjær i meg; for uten loven var synden død.
#
Problemet er ikke loven, men menneskets syndige natur sin respons på lovens rettferdige bud.
But sin, taking occasion by the commandment, wrought in me all manner of concupiscence. For without the law sin was dead.
9For en gang levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.
#
For en gang levde jeg uten loven – som barn.
Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde – Det vil si, åndelig død, borte fra Gud. For Paulus opplevde ikke at Moseloven og de ti bud gjorde ham til et bedre menneske, men at han istedenfor ble funnet skyldig til dom.
For I was alive without the law once: but when the commandment came, sin revived, and I died.
10Og det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død.
#
AL: "Det budet som skulle gjøre meg åndelig levende, førte til åndelig død."
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
11For synden
i meg brukte budet til å bedra meg og drepte meg.
#
Synden førte til åndelig død og separasjon fra Gud ved at den fikk ham til å synde mot Guds bud.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
12Derfor er loven hellig, og budet er hellig, rett og godt.
Wherefore the law is holy, and the commandment holy, and just, and good.
13Er da det som er godt, blitt til død for meg? Gud forby! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved å benytte det som er godt til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.
#
Er da det som er godt blitt til død for meg? – Det er ikke det som er godt i Guds øyne, som fører til åndelig død og separasjon fra Gud, men det som er ondt; det vil si, våre synder.
Gud forby! – Slett ikke!
Ved budet – Ved budet om ikke å begjære ting Gud har forbudt.
skulle synden bli overmåte syndig – Poenget er at Guds lov ikke gjør et menneske godt, men at den påpeker at mennesket ikke er godt. Mennesket blir i Loven sammenlignet med Guds fullkommenhet i rettferdighet og hellighet, og da faller mennesket igjennom. Problemet er altså ikke Loven, men synden.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
For we know that the law is spiritual: but I am carnal, sold under sin.
15For jeg forstår ikke det jeg gjør.
#
Som i: "Jeg forstår meg ikke på det; jeg er hoderystende fortvilet over at det må være slik."
For jeg gjør det jeg ikke vil: For det jeg vil gjøre, gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
For that which I do I allow not: for what I would, that do I not; but what I hate, that do I.
16Men om jeg gjør jeg det ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
17For da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
18For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ingenting godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.
#
i mitt kjød – i kroppen med dens iboende synd.
For viljen har jeg – viljen til å gjøre det som er rett og godt.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
19For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
20Hvis jeg nå gjør det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
21Jeg finner da følgende lov: At selv om jeg vil gjøre det gode, så ligger det onde meg for hånden.
#
Det ligger der som en lett tilgjengelig fristelse jeg kan gi etter for.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
22For jeg gleder meg over Guds lov i mitt indre.
#
Vel og merke med en ny natur, som en gjenfødt kristen.
For I delight in the law of God after the inward man:
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer; den ligger i strid med loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.
But I see another law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity to the law of sin which is in my members.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!
O wretched man that I am! who shall deliver me from the body of this death?
25Jeg takker Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
#
Det han sier, er at han selv vil en ting, mens kroppen vil noe annet. Altså beskriver han den gjenfødte kristne sine to naturer. Men Paulus brev avsluttes ikke her – det fortsetter i neste kapittel med løsningen på dilemmaet
8:1-14 Der går det frem at det å tjene syndens lov med sitt kjød, ikke er veien å gå.
I thank God through Jesus Christ our Lord. So then with the mind I myself serve the law of God; but with the flesh the law of sin.