DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har oppnådd etter kjødet?
#
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
2 For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, da har han noe å rose seg av – men det har han ikke fremfor Gud.
#
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud,
#
og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
For what saith the scripture? Abraham believed God, and it was counted unto him for righteousness.
4 Den som har gjerninger å vise til, får ikke lønn av nåde, men etter fortjeneste.
Now to him that worketh is the reward not reckoned of grace, but of debt.
5 Men den som ikke har gjerninger å vise til , men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
But to him that worketh not, but believeth on him that justifieth the ungodly, his faith is counted for righteousness.
6 Slik beskriver også David saligheten til det mennesket som Gud regner rettferdig uten gjerninger,
#
Even as David also describeth the blessedness of the man, unto whom God imputeth righteousness without works,
7 når han sier: 'Salig er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult;
Saying, Blessed are they whose iniquities are forgiven, and whose sins are covered.
8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.'
*
Blessed is the man to whom the Lord will not impute sin.
9 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne?
#
For vi sier jo at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
10 Hvordan ble den så tilregnet ham? Da han var blitt omskåret, eller da han var uomskåret? – Ikke da han var omskåret, men da han var uomskåret.
How was it then reckoned? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 Og han fikk omskjærelsens tegn, et segl på rettferdigheten ved tro – selv om han fremdeles var uomskåret.
#
Slik ble han far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, slik at også de kan regnes som rettferdige.
And he received the sign of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had yet being uncircumcised: that he might be the father of all them that believe, though they be not circumcised; that righteousness might be imputed unto them also:
12 Og han ble også far til de omskårne – de som ikke bare er omskåret, men som også følger etter i fotsporene til Abrahams tro, den han hadde som uomskåret.
#
And the father of circumcision to them who are not of the circumcision only, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham, which he had being yet uncircumcised.
13 For det var ikke ved å være lydig mot loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men gjennom troens rettferdighet.
#
For the promise, that he should be the heir of the world, was not to Abraham, or to his seed, through the law, but through the righteousness of faith.
14 For hvis de som holder seg til loven er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet uten betydning.
For if they which are of the law be heirs, faith is made void, and the promise made of none effect:
15 For loven fremkaller Guds vrede.
Men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
#
Because the law worketh wrath: for where no law is, there is no transgression.
16 Derfor er det av tro løftet ble gitt , så det kunne være av nåde. Slik kunne løftet stå fast for hele ætten – ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle,
#
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
17 slik det står skrevet: 'Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.' Det vil si, fremfor Gud, som han trodde på – han som gjør de døde levende og nevner de ting som ikke er, som om de er.
#
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
18 Da alt håp var ute, trodde han med håp at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli.'
#
Who against hope believed in hope, that he might become the father of many nations, according to that which was spoken, So shall thy seed be.
19 Han ble ikke svak i troen; han var ikke opptatt av sin egen kropp som nå var utlevd, siden han snart var hundre år – eller av Saras døde morsliv.
And being not weak in faith, he considered not his own body now dead, when he was about an hundred years old, neither yet the deadness of Sara's womb:
20 Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble sterk i troen, idet han ga Gud ære.
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
21 Og han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
And being fully persuaded that, what he had promised, he was able also to perform.
22 Derfor ble han regnet som rettferdig.
And therefore it was imputed to him for righteousness.
23 Det ble ikke bare skrevet bare for hans skyld, det at han ble regnet som rettferdig,
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
24 men også for vår skyld. For også
vi blir regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde
#
–
But for us also, to whom it shall be imputed, if we believe on him that raised up Jesus our Lord from the dead;
25 han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.
#
Who was delivered for our offences, and was raised again for our justification.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Hva oppnådde Abraham, vår stamfar, rent menneskelig sett?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Det som gjorde Abraham rettferdig fremfor Gud, var at han trodde på Guds makt, på Guds ord, og på Guds løfter.
Ingen mennesker har noe å rose seg av fremfor Gud. Gud, derimot, kan rose mennesker. Det har Bibelen flere eksempler på, både i det gamle og det nye testamentet.
Ingen mennesker har noe å rose seg av fremfor Gud. Gud, derimot, kan rose mennesker. Det har Bibelen flere eksempler på, både i det gamle og det nye testamentet.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
han trodde på Guds ord og Guds løfter,
For what saith the scripture? Abraham believed God, and it was counted unto him for righteousness.
Now to him that worketh is the reward not reckoned of grace, but of debt.
But to him that worketh not, but believeth on him that justifieth the ungodly, his faith is counted for righteousness.
..saligheten til det mennesket som Gud regner rettferdig uten gjerninger – Det vil si, den inderlige gleden over den tryggheten som er knyttet til Guds nåde istedenfor egne prestasjoner. Å være salig, handler om gleden over å ha Guds velvilje.
Even as David also describeth the blessedness of the man, unto whom God imputeth righteousness without works,
Saying, Blessed are they whose iniquities are forgiven, and whose sins are covered.
Sitatet er hentet fra Salme 32:1-2
Blessed is the man to whom the Lord will not impute sin.
Gjelder den kun Jødene, Guds utvalgte folk fra gammelt av, eller også hedningene?
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
How was it then reckoned? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
omskjærelsens tegn, et segl – Det vil si: Et merke på kroppen (tegn) som bar "Guds signatur" (segl), som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret.
And he received the sign of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had yet being uncircumcised: that he might be the father of all them that believe, though they be not circumcised; that righteousness might be imputed unto them also:
Det vil si at de har samme innstilling til Gud som Abraham hadde både før og etter at han ble omskåret.
And the father of circumcision to them who are not of the circumcision only, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham, which he had being yet uncircumcised.
troens rettferdighet – som er den rettferdigheten man får ved å sette sin lit til Gud; ved å stole på ham.
For the promise, that he should be the heir of the world, was not to Abraham, or to his seed, through the law, but through the righteousness of faith.
For if they which are of the law be heirs, faith is made void, and the promise made of none effect:
Det er ikke her snakk om lovløshet som erstatning til loven. En god forståelse gis av Paulus brev til Galaterne: "For ved loven er jeg død for loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus. Likevel lever jeg, det vil si: Ikke jeg, men Kristus som lever i meg."
GalX 2:19-20
Poenget er at det nye indre livet med Gud, som Jesus gir til dem som omvender seg til ham, har erstattet loven – "For ved loven er jeg død for loven for å leve for Gud."
Poenget er at det nye indre livet med Gud, som Jesus gir til dem som omvender seg til ham, har erstattet loven – "For ved loven er jeg død for loven for å leve for Gud."
Because the law worketh wrath: for where no law is, there is no transgression.
Det vil si: han er alle troendes åndelige far,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
I Guds øyne er Abraham vår "åndelige far", for han trodde på
"han som gjør de døde levende og nevner de ting som ikke er, som om de er."
Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – et åndelig slektskap.
..og nevner de ting som ikke er, som om de er – Det er slik Gud skaper ting og får ting til å skje, ved å befale det eller ved å forutsi det.
Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – et åndelig slektskap.
..og nevner de ting som ikke er, som om de er – Det er slik Gud skaper ting og får ting til å skje, ved å befale det eller ved å forutsi det.
(As it is written, I have made thee a father of many nations,) before him whom he believed, even God, who quickeneth the dead, and calleth those things which be not as though they were.
Da alt håp var ute – da Abraham fikk ordre fra Gud om å ofre sin sønn Isak, han som skulle føre slekten videre
..etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli – Sitatet er hentet fra 1.Mosebok 15:5. Gud sa der til Abraham: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem!» Og han sa til ham: «Slik skal din ætt bli.»
..etter det som var sagt: 'Slik skal din ætt bli – Sitatet er hentet fra 1.Mosebok 15:5. Gud sa der til Abraham: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem!» Og han sa til ham: «Slik skal din ætt bli.»
Who against hope believed in hope, that he might become the father of many nations, according to that which was spoken, So shall thy seed be.
And being not weak in faith, he considered not his own body now dead, when he was about an hundred years old, neither yet the deadness of Sara's womb:
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
And being fully persuaded that, what he had promised, he was able also to perform.
And therefore it was imputed to him for righteousness.
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
når vi tror på ham som reiste Jesus opp fra de døde –
Her knyttes troen på Gud sammen med evangeliet om Jesus. Med andre ord er det ikke noe poeng i å tro på Gud uavhengig av evangeliet om Jesus. Gud kan ikke og vil ikke løsrives fra evangeliet om sin Sønn.
But for us also, to whom it shall be imputed, if we believe on him that raised up Jesus our Lord from the dead;
Det vil si, han som døde for våre synder for at vi skulle stå rettferdige fremfor Gud.
Who was delivered for our offences, and was raised again for our justification.
|
Rom |
Rom |
Rom |
