Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
1 Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Legg merke til den apostel og yppersteprest som vi bekjenner – Kristus Jesus.
Wherefore, holy brethren, partakers of the heavenly calling, consider the Apostle and High Priest of our profession, Christ Jesus;
2 Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var tro i hele Guds hus.
#
Who was faithful to him that appointed him, as also Moses was faithful in all his house.
3 For han er verdig større ære enn Moses, siden den som bygger et hus, har større ære enn selve huset.
#
For this man was counted worthy of more glory than Moses, inasmuch as he who hath builded the house hath more honour than the house.
4 For hvert hus er jo bygd av noen; men den som har bygd alle ting, er Gud.
For every house is builded by some man; but he that built all things is God.
5 Og riktignok var Moses tro i hele hans hus som en tjener, for å vitne om det som skulle bli forkynt.
#
–
And Moses verily was faithful in all his house, as a servant, for a testimony of those things which were to be spoken after;
6 men Kristus var tro som Sønn over sitt eget hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og håpet vi roser oss av, helt til enden.
#
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: 'I dag, om dere hører hans røst,
Wherefore (as the Holy Ghost saith, To day if ye will hear his voice,
8 så gjør ikke deres hjerter harde, som ved forbitrelsen
på fristelsesdagen i ørkenen,
#
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
9 der deres fedre fristet meg. De satte meg på prøve, enda de hadde sett mine gjerninger i førti år.
#
When your fathers tempted me, proved me, and saw my works forty years.
10 Derfor ble jeg harm på denne slekten, og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, og mine veier har de ikke kjent.
Wherefore I was grieved with that generation, and said, They do alway err in their heart; and they have not known my ways.
11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile!'
*
So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)
12 Se til, brødre, at ingen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.
Take heed, brethren, lest there be in any of you an evil heart of unbelief, in departing from the living God.
13 Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, så ikke noen av dere blir forherdet ved syndens forførelser.
#
But exhort one another daily, while it is called To day; lest any of you be hardened through the deceitfulness of sin.
14 For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.
#
For we are made partakers of Christ, if we hold the beginning of our confidence stedfast unto the end;
15 For det blir sagt: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke deres hjerter harde, som ved forbitrelsen.'
While it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts, as in the provocation.
16 For noen av dem gjorde opprør mot det de hørte; for ikke alle som kom ut av Egypt, fulgte Moses.
#
For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
But with whom was he grieved forty years? was it not with them that had sinned, whose carcases fell in the wilderness?
18 Og om hvem var det han sverget på at ikke skulle komme inn til hans hvile, annet enn dem som ikke ville tro?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
19 Derfor ser vi at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.
So we see that they could not enter in because of unbelief.


Han var trofast mot ham som innsatte ham – Han, Jesus, var trofast mot Gud, som innsatte ham.
slik også Moses var tro i hele Guds hus – Det vil si, slik Moses var tro mot Gud, som Guds utvalgte leder for Israelitten. For Moses ga aldri etter for press, fulgte aldri folkets vilje foran Guds vilje, og var alltid trofast mot Gud.
slik også Moses var tro i hele Guds hus – Det vil si, slik Moses var tro mot Gud, som Guds utvalgte leder for Israelitten. For Moses ga aldri etter for press, fulgte aldri folkets vilje foran Guds vilje, og var alltid trofast mot Gud.


For han – Det vil si, Jesus. "Huset" representerer menigheten av sanne troende. Se vers 6.




Moses talte til folket det Gud ville han skulle si.


Sønn over sitt eget hus – det vil si: over Guds hus, som også er hans eget hus, menigheten.
så sant vi holder fast på frimodigheten – Det vil si, å bekjenne seg til Jesus, og fortelle andre om ham. "For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10:10
og håpet vi roser oss av – det at vi har himmelen i vente, vi som tror på Jesus som våre Herre og frelser, han som har sonet våre synder.
helt til enden – enten til Jesus kommer tilbake for å hente sin menighet, eller livet ut; det som kommer først.
så sant vi holder fast på frimodigheten – Det vil si, å bekjenne seg til Jesus, og fortelle andre om ham. "For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10:10
og håpet vi roser oss av – det at vi har himmelen i vente, vi som tror på Jesus som våre Herre og frelser, han som har sonet våre synder.
helt til enden – enten til Jesus kommer tilbake for å hente sin menighet, eller livet ut; det som kommer først.




slik som ved forbitrelsen – da de provoserte Gud. Det holdt på å gå veldig galt. Gud ville på et tidspunkt utrydde alle minus Moses og noen få til, for å begynne på ny med en ny nasjon av "Guds utvalgte folk".
2Mos kap 32 (Ekstern link.)
på fristelsesdagen i ørkenen – "Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi Israels barn trettet med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblant oss eller ikke?" 2Mos 17:7
Massa betyr fristelse og Meriba betyr trette. Gud lar seg provosere. Vantro provoserer Gud, og det å stille spørsmålstegn ved hans ord og hans løfter.
på fristelsesdagen i ørkenen – "Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi Israels barn trettet med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblant oss eller ikke?" 2Mos 17:7
Massa betyr fristelse og Meriba betyr trette. Gud lar seg provosere. Vantro provoserer Gud, og det å stille spørsmålstegn ved hans ord og hans løfter.


Gud reddet dem fra farer og holdt dem i live på overnaturlig vis alle disse årene.
2-5 Mosebok




Sitatet er hentet fra Salme 91:10-11




Synden er svikefull, for den lurer sine ofre til å tro at ved å følge den, så vil man få det godt. Men den gjør alltid livet verre for folk, på kort eller lang sikt. Det er ingen unntak fra den regelen. Etter den søte kløen, kommer den sure svien.


En visshet som er mer enn "bare noe man tror" eller et løst håp. Det er mer som å sette seg i bilen med full overbevisning om at turen kommer til å ende greit; det er noe man bare tar for gitt.
Dessuten: Når man kjører er man fokusert og har mål med turen, der man farer av sted. Samme med kristenlivet, der målet er Himmelen.
Dessuten: Når man kjører er man fokusert og har mål med turen, der man farer av sted. Samme med kristenlivet, der målet er Himmelen.




For noen av dem gjorde opprør mot det de hørte – Det vil si, de gjorde opprør mot Guds ord, som ble formidlet av Moses.
for ikke alle som kom ut av Egypt, fulgte Moses – Ved ikke å godta Moses som leder, godtok de heller ikke Guds lederskap. Det advares her mot å ikke følge Jesus, for de som en gang ble frelst.
for ikke alle som kom ut av Egypt, fulgte Moses – Ved ikke å godta Moses som leder, godtok de heller ikke Guds lederskap. Det advares her mot å ikke følge Jesus, for de som en gang ble frelst.







