DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
|
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
#
Og Jesus svarte – Han svarte yppersteprestene og folkets eldste fra forrige kapittel, samt fariseerne, de som nå ville pågripe ham.
21:46
And Jesus answered and spake unto them again by parables, and said,
2«Himmelens rike ligner en konge som skulle holde bryllup for sin sønn.
#
Kongen i lignelsen representerer Gud, sønnen representerer Jesus, tjenerne representerer evangeliets forkynnere.
The kingdom of heaven is like unto a certain king, which made a marriage for his son,
3Og han sendte ut tjenerne sine for å kalle på dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
#
De innbudte i denne delen av lignelsen representerer jødene, historisk sett Guds utvalgte folk blant alle folkeslag. De var innbudt til felleskap med Gud gjennom felleskap med Jesus, men ville ikke komme. Det å komme til Jesus for å bli helbredet, er ikke det samme som å komme på grunn av lengsel etter Gud. Selv om en god del jøder valgte å følge Jesus, så ble han, som Messias, forkastet av de aller fleste.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
4Igjen sendte han ut andre tjenere, og sa: 'Si til de innbudte: Se, jeg har jeg gjort i stand festmåltidet mitt. Oksene mine og gjøfeet mitt er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!'
Again, he sent forth other servants, saying, Tell them which are bidden, Behold, I have prepared my dinner: my oxen and my fatlings are killed, and all things are ready: come unto the marriage.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til åkeren sin, en annen til forretningen sin.
But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:
6Og resten av dem tok tjenerne hans; og de mishandlet dem og slo dem i hjel.
And the remnant took his servants, and entreated them spitefully, and slew them.
7Men da kongen hørte om det, ble han vred; og han sendte ut hæren sin og utryddet disse morderne og brente ned byen deres.
#
Begeret var full for Gud på grunn av denne oppførselen. Gud er kjærlighet, men han er også en fortærende ild.
HebX12:29
Jerusalem ble ødelagt år 70. Hentet fra Wikipedia: "De menneskelige kostnadene var store. I henhold til historikeren Josefus, ble 1,1 millioner drept i Jerusalem og 100 000 i Galilea. Han fortalte også at 97 000 ble solgt i slaveri."
Link. (Ekstern)
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
8Så sa han til tjenerne sine: 'Bryllupet er gjort i stand, men de innbudte var ikke verdige.
Then saith he to his servants, The wedding is ready, but they which were bidden were not worthy.
9Gå derfor ut på hovedveiene; og alle dere finner, skal dere innby til bryllupet!'
#
Invitasjonen går nå ut til hedningene istedenfor.
Go ye therefore into the highways, and as many as ye shall find, bid to the marriage.
10Så gikk disse tjenerne ut på hovedveiene og fikk samlet sammen alle de fant, både onde og gode; og bryllupssalen ble fylt med gjester.
#
«Det var ikke snakk om deres bakgrunn eller hvordan de levde. Ingen spurte etter karakteregenskaper. De som ville, fikk komme til festen.
Ingen er gode av natur. Var de det, ville de ikke trenge evangeliet. Men det er ikke alle som er like ille.»
ThoralfXGilbrant.
So those servants went out into the highways, and gathered together all as many as they found, both bad and good: and the wedding was furnished with guests.
11Men da kongen gikk inn for å se på gjestene, så han en mann der som ikke hadde på seg bryllupsklær.
And when the king came in to see the guests, he saw there a man which had not on a wedding garment:
12Og han sa til ham: 'Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær?' – men han tidde.
#
I denne kulturen ble bryllupsklærne, heldekkende hvite kapper, lånt ut gratis til gjestene.
«Folk som ble tatt med fra gaten, hadde verken tid eller midler til å sørge for bryllupskledning. Dette kom også meget overraskende på dem. Det vanlige ved store bryllup var at verten sørget for klær til dem som ble innbudt. Det var en stor fornærmelse ikke å ta imot en sådan.
Kongen gikk ikke inn for å inspisere og finne ut hvem som ikke hadde bryllupsklær på seg. Han gikk inn for å hilse på gjestene, og da fikk han se denne som hadde latt være å ta imot bryllupsdrakten. Han hadde ingen rett til å gå inn.»
ThoralfXGilbrant.
And he saith unto him, Friend, how camest thou in hither not having a wedding garment? And he was speechless.
13Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter, og før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal de gråte og skjære tenner.'
#
Bryllupsklærne ble gitt ut gratis til bryllupsgjestene i denne kulturen. Så det handler ikke om inngangsprisen, men om holdningen. Han som ble kastet ut, ville ikke kommme til bryllupet på kongens premisser, men på sine
egne premisser.
Gud sitt premiss for å komme inn i himmelen, er å ta imot Jesus som herre og frelser, i tro. Alt er bygd på nåde: Invitasjonen er gratis, klærne er gratis, maten er gratis. Men "Jesus er veien sannheten og livet, og ingen kommer til Faderen uten ved ham."
JohX14:6
Mannen uten bryllupsklær kan representere falske kristne i menigheten; slike som definerer seg selv innenfor, men som Gud deifnerer utenfor sitt rike. Disse går fortapt.
Then said the king to the servants, Bind him hand and foot, and take him away, and cast him into outer darkness; there shall be weeping and gnashing of teeth.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.»
#
Det er veldig mange mennesker som mener at man kan komme til en eller annen form for paradis uten Jesus. Alle verdens muslimer mener det, alle hinduene, alle buddhistene, og alle "religiøse" – disse som "nok kan tenke seg at de finnes en Gud" og at "hvis det finnes en himmel, så kommer helt sikkert
jeg inn".
«Kallet som er nevnt her, er den innbydelsen som når alle mennesker ved evangeliets forkynnelse. Det er dessverre bare et fåtall som tar imot det, men de som gjør det, blir de utvalgte. De utvalgte er de som selv velger å motta Guds frelse ved troen på Jesus Kristus. Vi står selv ansvarlige for det kallet som møter oss. Utvelgelsen viser seg da i livets virkelighet.»
ThoralfXGilbrant.
For many are called, but few are chosen.
|
15Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i hans ord.
Then went the Pharisees, and took counsel how they might entangle him in his talk.
16Og de sendte sine disipler til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg heller ikke om andre, for du ser ikke på person eller rang.
#
Du bryr deg heller ikke om andre – om hva andre mener.
for du ser ikke an person eller rang – Vanligvis var fariseerne og herodianerne fiender, men her var det som forenet dem viktigere enn det som skilte dem: deres felles ønske om å få bukt med Jesus.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
17Si oss derfor hva du tenker: er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
#
De stilte spørsmål om det var tillatt for dem som jøder å gi skatt til en verdslig romersk keiser, som i tillegg hadde okkupert landet deres. Det var et vanskelig spørsmål utformet av slu mennesker, siden han enten ville fornærme jødene eller romerne ved å svare det ene eller det andre.
Tell us therefore, What thinkest thou? Is it lawful to give tribute unto Caesar, or not?
18Men Jesus merket deres ondskap og sa:
«Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?
#
Hvorfor frister dere meg – til å si noe galt.
dere hyklere – «En fristelse som man gjennomskuer, er halvt overvunnet.»
ThoralfXGilbrant.
But Jesus perceived their wickedness, and said, Why tempt ye me, ye hypocrites?
19Vis meg mynten som skatten betales med!»
– og de rakte ham en denar.
#
«Romerne hadde preget spesielle sølvmynter til betaling av denne skatten. På disse var keiserens bilde og påskrift. Den vanlige jødiske tempelskatten ble betalt med en jødisk sekel. At disse hadde en romersk mynt på seg og brukte den, viste at de selv holdt det for lovlig å betale skatten til keiseren.»
ThoralfXGilbrant.
Mynten hadde dessuten en inskripsjon som kalte ham "guddommelig." Jødene avskydde å betale skatt til keiseren med denne mynten, for de hatet sine romerske undertrykkere og hadde sin stolthet i å være "Guds utvalgte folk."
Shew me the tribute money. And they brought unto him a penny.
20Og han sier til dem:
«Hvem tilhører dette bildet og dette navnet?»
And he saith unto them, Whose is this image and superscription?
21De sier til ham: «Keiseren.» Da sier han til dem:
«Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!»
They say unto him, Caesar's. Then saith he unto them, Render therefore unto Caesar the things which are Caesar's; and unto God the things that are God's.
22Da de hadde hørt disse ordene, undret de seg; og de forlot ham og gikk sin vei.
#
De undret seg og forlot ham – istedenfor å omvende seg. Undringen førte dem ikke nærmere Jesus, like lite som undrene hans.
When they had heard these words, they marvelled, and left him, and went their way.
|
23Samme dag kom saddukeerne til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse fra døden; og de spurte ham
#
«Saddukeerne var rasjonalister og skeptikere. De trodde heller ikke på engler eller ånder.»
ThoralfXGilbrant.
The same day came to him the Sadducees, which say that there is no resurrection, and asked him,
24og sa: Mester, Moses har sagt at om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og gi sin bror etterkommere.
*
Sitatet er hentet fra 5Mosebok 25:5-10.
Saying, Master, Moses said, If a man die, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed unto his brother.
25Når var det sju brødre hos oss. Når den første hadde giftet seg, døde han, og siden han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til sin bror.
Now there were with us seven brethren: and the first, when he had married a wife, deceased, and, having no issue, left his wife unto his brother:
26Det samme skjedde med den andre og den tredje, helt til den syvende.
Likewise the second also, and the third, unto the seventh.
27Og sist av alle døde også kvinnen.
And last of all the woman died also.
28Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal hun da være konen til? For de hadde jo alle hatt henne.»
#
Historien var konstruert for å latterliggjøre læren om oppstandelsen, det var ikke oppriktig nyskjerrighet eller et ønske om å forstå noe vanskelig. Latterliggjøring er et farlig våpen.
«Folk som latterliggjør den bibelske læren, gjør ofte det ved at de legger til noe som ikke står der, og så kaller de dette for absurd tale.»
ThoralfXGilbrant.
Therefore in the resurrection whose wife shall she be of the seven? for they all had her.
29Jesus svarte dem og sa:
«Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
Jesus answered and said unto them, Ye do err, not knowing the scriptures, nor the power of God.
30For i oppstandelsen verken gifter seg eller blir giftet bort, men de er som Guds engler i himmelen.
#
«Jesus sa ikke at englene var kjønnsløse, men at ekteskapet hører jordlivet til. Det er en institusjon for denne verden og skal sikre slektens videre bestående. Når det ikke lenger vil være noen død, skal det heller ikke være ekteskap og forplantning. Oppstandelsen framstilles her som en tilstand, ikke som en begivenhet.
Saddukeerne trodde heller ikke på engler, men Jesus sa at i oppstandelsen skal man bli som dem (ikke at de skulle
bli engler). Å "ta til ekte" gjelder menn, å "bli gitt til ekte" gjelder kvinner.»
ThoralfXGilbrant.
For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are as the angels of God in heaven.
31Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som er sagt dere av Gud, som sier:
#
«Jesus henviste til Mosebøkene,
2MosX3:6
den delen av GT som saddukeerne anerkjente. De som baserer sine argumenter på Skriften, bør også vite hva den sier»
ThoralfXGilbrant.
But as touching the resurrection of the dead, have ye not read that which was spoken unto you by God, saying,
32'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.»
I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not the God of the dead, but of the living.
33Og da folkemengden hørte dette, var de fulle av undring over læren hans.
And when the multitude heard this, they were astonished at his doctrine.
|
34Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham.
But when the Pharisees had heard that he had put the Sadducees to silence, they were gathered together.
35Og en av dem, som var en lovkyndig, stilte ham da et spørsmål for å friste ham, og sa:
#
Markus sier at han var en skriftlærd som "hadde overhørt samtalen og forsto at Jesus hadde svart dem godt."
MarkX12:28 Det å "friste ham" trenger ikke bety at han ville sette Jesus i forlegenhet. Dette spørsmålet kan ha vært mer av oppriktighet enn for å felle ham. Mannen ville vite hvordan Jesus ville besvare dette spørsmålet. Ifølge Markus sier Jesus litt senere i samtalen, etter at mannen har sagt seg enig med Jesus sitt svar, at han "ikke var langt borte fra Guds rike."
MarkX12:34
Then one of them, which was a lawyer, asked him a question, tempting him, and saying,
36«Mester, hva er det største budet i loven?»
Master, which is the great commandment in the law?
37Jesus sa til ham:
«Du skal elske Herren din Gud med hele ditt hjerte, og med hele din sjel, og med all din forstand.
#
Lukas legger til: "og av all din kraft."
LukX10:27
Gud er mer opptatt av hjertespråket og av lydighet, enn av fine ord: "Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg."
MarkX7:6
"Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg".
JohX14:21
Jesus said unto him, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind.
38Dette er det første og største budet.
This is the first and great commandment.
39Og det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
#
«Nesten er for Jesus enhver som trenger vår hjelp. Hvis dette er det største budet, må selviskheten være den største synden. Skriften lærer selvfornektelse, men ikke selvutslettelse.»
ThoralfXGilbrant.
And the second is like unto it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.
40På disse to budene henger hele loven og profetene.»
On these two commandments hang all the law and the prophets.
|
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem,
#
«Jesus hadde mer til felles med fariseerne enn med saddukeerne og herodianerne.
APGX23:6
Likevel var det ingen han refset strengere. Det var på grunn av deres hykleri. Nå kom han med en siste appell til dem.»
ThoralfXGilbrant.
While the Pharisees were gathered together, Jesus asked them,
42og sa:
«Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?»
De sier til ham: «Av David.»
#
Hva mener dere om Kristus – ikke hva de mente om Jesus, men om Messias. De så ikke på Jesus som Messias.
Hvem er han sønn av – Ikke biologisk sønn, men historisk slektskap. Kristus, som betyr Messias, skulle være av kong Davids ætt.
Saying, What think ye of Christ? whose son is he? They say unto him, The Son of David.
43Han sier til dem:
«Hvordan kan da David i ånden kalle ham Herre, når han sier:
He saith unto them, How then doth David in spirit call him Lord, saying,
44'HERREN sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til fotskammel for dine føtter'?
*
Sitatet er hentet fra Salme 110:1
The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool?
45Om nå David kaller ham Herre, hvordan kan han være hans sønn?»
#
«Messias er både Davids herre og Davids sønn. Han er både Gud og menneske.»
ThoralfXGilbrant.
If David then call him Lord, how is he his son?
46Og ingen var i stand til å svare ham et ord, og fra den dagen av våget heller ingen å stille ham flere spørsmål.
And no man was able to answer him a word, neither durst any man from that day forth ask him any more questions.