DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
1Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør selv de samme tingene.
Therefore thou art inexcusable, O man, whosoever thou art that judgest: for wherein thou judgest another, thou condemnest thyself; for thou that judgest doest the same things.
2Men vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt.
#
Du – i vers 1. representerer de uomvendte – og ikke minst jødene på den tiden, som mente at de var hedningene moralsk overlegne.
Vi – i vers 2. representerer Paulus og hans trosfeller, folk som hadde vendt om fra de tingene som er beskrevet i
1:18ff.
But we are sure that the judgment of God is according to truth against them which commit such things.
3Men tror du, menneske, som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
#
Derfor bør man alltid ta en grundig titt på seg selv, før man på det personlige planet dømmer andre nedenom og hjem. For det er ikke å bedømme det snakkes om her, men å fordømme.
MEN: Kristne er kalt til å utvise mennesker som lever i synd eller forsvarer synd, fra menigheten.
Målet er ikke å fordømme den som gjør feil, men å bevare det som er rett. Det å akseptere synd eller forsvar av synd, går imot kallet fra Gud om å være et hellig og rettferdig folk.
Dessuten er et annet mål med å ta tak i syndige forhold i menigheten, at den som blir konfrontert, kan vende om. Det å tie når man blir oppmerksom på noe som er helt galt etter skriften, kan av mange bli sett på som passiv aksept. Det er dette
1Kor.Xkap.X5 handler om: mannen som drev hor med sin stemor, og menighetens tafatthet.
And thinkest thou this, O man, that judgest them which do such things, and doest the same, that thou shalt escape the judgment of God?
4Eller forakter du hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
5Med din hardhet og ditt hjerte som ikke vil vende om, samler du deg opp vrede til vredens dag, når Guds rettferdige dom skal åpenbares.
But after thy hardness and impenitent heart treasurest up unto thyself wrath against the day of wrath and revelation of the righteous judgment of God;
6For han skal gi enhver igjen etter det han har gjort:
Who will render to every man according to his deeds:
7Dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.
#
For dette er tro i praksis; man oppfører seg fordi man tror at det finnes en Gud som er rettferdig og som dømmer.
To them who by patient continuance in well doing seek for glory and honour and immortality, eternal life:
8Men de gjenstridige, de som er ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, har harme og vrede i vente.
#
For dette er vantro i praksis. Man vil ikke forholde seg til Gud og ikke bøye seg under Guds vilje.
But unto them that are contentious, and do not obey the truth, but obey unrighteousness, indignation and wrath,
9Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
Tribulation and anguish, upon every soul of man that doeth evil, of the Jew first, and also of the Gentile;
10Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.
But glory, honour, and peace, to every man that worketh good, to the Jew first, and also to the Gentile:
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
For there is no respect of persons with God.
12For enhver som har syndet uten noen lov, skal også gå fortapt uten noen lov; og enhver som har syndet under loven, skal dømmes etter loven.
#
enhver som har syndet uten noen lov – Det vil si, som har handlet umoralsk mot bedre vitende. Det er ikke her snakk om Moseloven, for denne delen av verset handler om hedninger.
enhver som har syndet under loven – Det vil si, under moseloven. Med andre ord Jødisk troende, de som kjente til Moseloven
For as many as have sinned without law shall also perish without law: and as many as have sinned in the law shall be judged by the law;
13For de som hører lovens ord, blir ikke rettferdige for Gud; men de som gjør det loven sier, skal kjennes rettferdige.
(For not the hearers of the law are just before God, but the doers of the law shall be justified.
14For når hedningene som ikke har loven, av naturen gjør det loven sier, da er disse som ikke har loven, en lov i seg selv.
#
De har en samvittighet og en dømmekraft som harmonerer med Guds lov og Guds vilje.
For when the Gentiles, which have not the law, do by nature the things contained in the law, these, having not the law, are a law unto themselves:
15De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også samvittigheten deres og tankene deres, som innbyrdes anklager dem eller unnskylder dem –
Which shew the work of the law written in their hearts, their conscience also bearing witness, and their thoughts the mean while accusing or else excusing one another;)
16alt dette skal bli klart
på den dagen da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene ved Jesus Kristus, etter mitt evangelium.
#
Jesus skal dømme menneskene på dommens dag etter Guds vilje. Dommen vil da være i tråd med Paulus forkynnelse.
In the day when God shall judge the secrets of men by Jesus Christ according to my gospel.
17Men du som kalles jøde, og som setter din lit til loven og roser deg av Gud;
#
av det at du tilhører Gud;
Behold, thou art called a Jew, and restest in the law, and makest thy boast of God,
18du som kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven;
And knowest his will, and approvest the things that are more excellent, being instructed out of the law;
19du som er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke,
And art confident that thou thyself art a guide of the blind, a light of them which are in darkness,
20en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven har den rette form for kunnskap og sannhet:
An instructor of the foolish, a teacher of babes, which hast the form of knowledge and of the truth in the law.
21Du som altså lære andre, lærer du deg selv? Du som lærer at en ikke skal stjele, stjeler du?
Thou therefore which teachest another, teachest thou not thyself? thou that preachest a man should not steal, dost thou steal?
22Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet,
#
ikke ha seksuelt samliv med andre enn ektefellen,
bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres?
Thou that sayest a man should not commit adultery, dost thou commit adultery? thou that abhorrest idols, dost thou commit sacrilege?
23Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?
Thou that makest thy boast of the law, through breaking the law dishonourest thou God?
24For Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere, slik det står skrevet.
#
Her kommer svaret på spørsmålene som blir stilt i vers 21-23. Paulus ønsker ved disse versene (vers 21-24) å peke hykleriet blant sine samtidige Jøder – det vil si: De av dem som mente at de var hedningene moralsk overlegne.
For the name of God is blasphemed among the Gentiles through you, as it is written.
25For omskjærelse er jo til nytte dersom du holder loven; men dersom du er en lovbryter, er omskjærelsen blitt til forhud.
#
Det vil si, som om man likevel ikke var omskåret.
Omskjærelse – forhuden ble skåret av på jødiske guttebarn, eller andre det ikke var gjort på. Dette var et paktstegn på at man tilhørte Guds folk.
For circumcision verily profiteth, if thou keep the law: but if thou be a breaker of the law, thy circumcision is made uncircumcision.
26Derfor: Hvis en uomskåret holder lovens rettferdige krav,
#
Det vil si, den moralske delen av moseloven, ikke den seremonielle,
skal han ikke da regnes som omskåret, selv om han ikke er det?
Therefore if the uncircumcision keep the righteousness of the law, shall not his uncircumcision be counted for circumcision?
27Og skal ikke den som er uomskåret ytre sett, men som holder loven, dømme deg som har bokstavene og omskjærelsen
til loven – men som
likevel er en lovbryter?
And shall not uncircumcision which is by nature, if it fulfil the law, judge thee, who by the letter and circumcision dost transgress the law?
28For den er ikke jøde, som
bare er det utvendig;
#
den som følger ritualer og slikt, men som ikke har et hjerte for Gud,
og det er heller ikke omskjærelsen
som avgjør, den som
bare er utvendig, på kroppen.
For he is not a Jew, which is one outwardly; neither is that circumcision, which is outward in the flesh:
29Men den er
rett jøde som er det innvendig, og
den rette omskjærelsen er den som er av hjertet, i ånden, og ikke i bokstaven.
#
Det vil si, en indre motivasjon og drivkraft til å behage Gud, istedenfor ytre påbud man helst vil slippe.
En slik får ros, ikke av mennesker, men av Gud.
But he is a Jew, which is one inwardly; and circumcision is that of the heart, in the spirit, and not in the letter; whose praise is not of men, but of God.