Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

    1Mens de ennå talte til folket, kom prestene, offiseren for tempelvakten og saddukeerne over dem. 2De var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus. # 3Og de grep dem og holdt dem i varetekt til dagen etter, for det var alt blitt kveld. 4Men mange av dem som hadde hørt ordet, # kom til tro, og tallet på dem var nå omkring fem tusen.
    5Og det skjedde dagen etter, at deres rådsherrer # og de eldste og de skriftlærde 6og øverstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og de andre av yppersteprestens slektninger, var samlet i Jerusalem. 7Og da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?»
    8Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: «Folkets rådsherrer og Israels eldste! 9Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, hvordan han er blitt helbredet, 10så la følgende være kjent for dere alle og for hele Israels folk: Det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nazaret, ham som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, at denne mannen står helbredet foran dere. 11Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt til hovedhjørnesteinen. # 12Det er heller ikke frelse i noen annen; for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» 13Da de nå så Peters og Johannes frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, # undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. 14Og siden de så mannen som var blitt helbredet stå ved siden av dem, kunne de ikke si imot. 15Men etter at de hadde befalt dem å forlate rådssalen, konfererte de seg imellom, 16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et tydelig under er gjort ved dem. Det kan vi ikke benekte. 17Men for at det ikke skal spre seg videre ut blant folket, så la oss true dem strengt, så de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.» # 18Og de kalte dem inn igjen og befalte dem avstå helt fra å tale til noen eller undervise i Jesu navn. 19Men Peter og Johannes svarte dem og sa: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å høre mer på dere enn på Gud! # 20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» 21Etter å ha truet dem ennå mer, lot de dem gå; for de fant ingen måte å straffe dem på av hensyn til folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd. 22For mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var over førti år gammel. #

    23Og da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24Og da de hørte dette, løftet de enstemmig sin røst til Gud og sa: «Herre, du er Gud, den som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. 25Det er du som ved din tjener Davids munn har sagt: 'Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor tenkte folkene ut tomme planer? 26Jordens konger reiste seg, og fyrstene slo seg sammen mot Herren og mot hans Kristus. # 27Ja, for dette er sant! For i denne byen samlet de seg mot ditt hellige barn Jesus, som du har salvet – både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk – 28for å gjøre det som din hånd og ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje. 29Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 30idet du rekker ut din hånd til å helbrede, og at tegn og under kan skje ved navnet til ditt hellige barn Jesus.
    31Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. 32Og hele flokken av de troende hadde ett hjerte og én sjel. Det var heller ingen av dem som sa om noe han eide, at det var hans eget; de hadde alt felles. 33Med stor kraft vitnet apostlene om oppstandelsen til Herren Jesus, og stor nåde var over dem alle. 34Det var heller ingen av dem som manglet noe; for alle som eide jord eller hus, solgte det. Deretter kom de med betalingen for det de hadde solgt 35og la det ned for apostlenes føtter, og så fikk enhver tildelt det han trengte. 36Det var en mann som het Joses, som apostlene kalte Barnabas – som oversatt betyr 'formaningens sønn' – en levitt fra øya Kypros. # 37Han eide en åker som han solgte, og han kom med pengene og la dem ned for apostlenes føtter.