DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
1Derfor, mine kjære, siden vi har disse løftene, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og med gudsfrykt gjøre vår helliggjørelse fullkommen.
#
la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd – i handling, i tankeliv og i følelsesliv.
og med gudsfrykt gjøre vår helliggjørelse fullkommen – Ikke i redsel for Gud, men i ærefrykt for Gud, ved å ta Gud med i alle deler av livet. Helliggjørelse er noe vi som kristne er kalt til å arbeide på og vedlikehiolde, livet ut: "For uten den, skal ingen se Herren.
HebX12:14
Gudsfrykt: Det å ha en dyp respekt for Guds vilje, og for konsekvensene av å ignorere Gud.
Having therefore these promises, dearly beloved, let us cleanse ourselves from all filthiness of the flesh and spirit, perfecting holiness in the fear of God.
2Ta imot oss!
#
Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
Receive us; we have wronged no man, we have corrupted no man, we have defrauded no man.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere. Jeg har jo alt sagt at dere bor i våre hjerter; vi vil både dø og leve sammen med dere.
#
Ingen ting skulle skille dem, ikke engang døden. Apostlene ønsket å gå med dem gjennom livet med alle dets utfordringer. De ville heller gå i døden sammen med dem, enn å skille lag. Dette mente Paulus, som alltid, ærlig og oppriktig. Han drev aldri med løst snakk eller tomt skryt.
I speak not this to condemn you: for I have said before, that ye are in our hearts to die and live with you.
4Min tillit til dere er stor, og jeg taler om dere med store og rosende ord. Jeg har fått rikelig med trøst; jeg er overlykkelig midt i all vår trengsel.
#
Noen av årsakene til tidligere bekymring og sorg over korintermenigheten var nå borte, og var blitt erstattet med tillitt og trøst. De hadde gått i seg selv og fulgt apostelens råd; de hadde blant annet utvist mannen som drev hor med sin stemor, fra menigheten.
1KorX5:1ff
Great is my boldness of speech toward you, great is my glorying of you: I am filled with comfort, I am exceeding joyful in all our tribulation.
5For da vi kom til Makedonia, hadde vi ingen ro i vårt kjød; vi ble hardt presset fra alle kanter. Utenfor oss var det stridigheter, og inne i oss var det frykt!
#
I
vers 2:13 sier han at han ikke hadde ro i sin ånd, her at han ikke hadde noen ro i sitt kjød. Summert betyr det at de opplevde store fysiske og psykiske anstrengelser og vondter.
For, when we were come into Macedonia, our flesh had no rest, but we were troubled on every side; without were fightings, within were fears.
6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom –
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
7og ikke bare ved at han kom
ble vi trøstet, men også ved den trøsten han selv var blitt trøstet med hos dere. For han fortalte oss hvor oppriktig dere lengtet, hvor bedrøvet dere var, og hvor nidkjære dere nå er for meg. Dette gjorde meg enda mer glad.
#
Deres nidkjærhet – deres inderlige iver for Paulus – var ikke knyttet til ham rent menneskelig, men til Gudsfrykt. De var nå blitt svorne Paulus-tilhengere, ene og alene fordi de forstod at han var en apostel utvalgt av Gud til å formidle Guds ord og Guds vilje. Dette var ikke persondyrkelse, men Gudsdyrkelse.
And not by his coming only, but by the consolation wherewith he was comforted in you, when he told us your earnest desire, your mourning, your fervent mind toward me; so that I rejoiced the more.
8For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, så angrer jeg det ikke nå, selv om jeg nok har angret på det før – for jeg ser jo at brevet gjorde dere sorgfulle, selv om det bare var for en tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
9Det som nå gleder meg, er ikke at dere ble sorgfulle, men at sorgen deres ledet til omvendelse. For sorgen dere hadde var ettet Guds vilje; altså har vi ikke gjort dere noen skade.
#
For sorgen dere hadde var ettet Guds vilje – Sekvensen kan leses slik at det var en sorg Gud selv hadde lagt ned i dem.
Det var ikke fordi det hadde blitt avslørt at de var lei seg. De ble lei seg fordi Paulus gjorde dem oppmerksomme at de hadde syndet mot Gud. Det å bli avslørt kan føre til en sorg som er knyttet til opplevelsen av skam, uten at sorgen trenger å føre til omvendelse. Men oppriktig sorg over en syndig tilstand vil, hos et Gudfryktig menneske, føre til et ønske om å vende om til Gud.
Now I rejoice, not that ye were made sorry, but that ye sorrowed to repentance: for ye were made sorry after a godly manner, that ye might receive damage by us in nothing.
10For den sorgen som er av Gud, forårsaker omvendelse til frelse, som jo ingen angrer på; men verdens sorg forårsaker død.
#
For den sorgen som er av Gud, forårsaker omvendelse til frelse – En sorg som fører til at man angrer sine synder og inntar Guds standpunkt.
men verdens sorg forårsaker død – En type sorg som ikke er knyttet opp mot Gud. Denne sorgen kan for eksempel gi seg utslag i selvskading, selvmord, at man vil fikse vonde følelser med rus, eller man lar sine egne vonde følelser gå ut over andre. At den fører til død kan her bety fortapelsen. Løsningen er å inkludere Jesus i alle deler av livet sitt – spesielt de vanskelige delene.
For godly sorrow worketh repentance to salvation not to be repented of: but the sorrow of the world worketh death.
11For se hvilken iver det har vakt hos dere, nettopp dette at dere fikk en sorg som var av Gud: Ja, hvilket forsvar! Ja, hvilken harme! Ja hvilken frykt! Ja, hvilken lengsel! Ja, hvilken nidkjærhet! Ja, hvilken straff!
#
Ja, hvilket forsvar! – forsvar av det som er rett istedenfor å rettferdiggjøre det man hadde gjort feil.
Ja, hvilken harme! – indignasjon over sin tidligere oppførsel.
Ja hvilken frykt! – kan sikte til en sunn frykt for at de på ny skulle rote seg bort fra Guds vilje.
Ja, hvilken lengsel! Ja, hvilken nidkjærhet! – nidkjærhet for Paulus, og lengsel etter å se ham igjen.
Ja, hvilken straff! – de sparte ikke seg selv i dommen som rammet dem selv; de tok et reelt oppgjør med holdninger og mennesker som ikke hørte hjemme i menigheten.
Dere har på alle måter vist at dere er rene i denne saken.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som gjorde urett, og heller ikke for hans skyld som led urett – men det var for at den nidkjærheten dere har for oss, skulle komme for dagen hos dere, fremfor Gud.
#
..gjorde jeg det ikke for hans skyld som gjorde urett – Mannen som lå med sin stemor.
1KorX5:1ff
og heller ikke for hans skyld som led urett – Det vil si, hans far.
..den nidkjærheten dere har for oss – Det vil si, de viste et voldsomme egnasjement.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
13Derfor er vi blitt trøstet ved at dere fikk trøst. Ja – og vi gledet oss bare enda mer på grunn av Titus sin glede, for dere har alle vært med på å fornye hans ånd.
Therefore we were comforted in your comfort: yea, and exceedingly the more joyed we for the joy of Titus, because his spirit was refreshed by you all.
14For om jeg har skrytt av dere til ham, så er jeg ikke blitt til skamme.
#
Da har mitt skryt vist seg å være rett.
Men slik vi alltid sagt dere sannheten, slik har også vårt skryt av dere til Titus, vist seg å være sann.
For if I have boasted any thing to him of you, I am not ashamed; but as we spake all things to you in truth, even so our boasting, which I made before Titus, is found a truth.
15Og han blir bare dratt enda mer mot dere i sitt indre, når han husker på den lydigheten dere alle viste, og hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
#
med frykt og beven – De tok imot ham med stor respekt og i underdanighet – som en som kjente mer til Gud og Guds rikes prinsipper enn det de selv gjorde.
And his inward affection is more abundant toward you, whilst he remembereth the obedience of you all, how with fear and trembling ye received him.
16Derfor gleder jeg meg over at jeg kan stole på dere i alle ting.
I rejoice therefore that I have confidence in you in all things.