a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28


  31 Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den stod like foran deg og var et fryktinngytende syn. 32 Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber, 33 benene av jern, føttene dels av jern, dels av leire. 34 Mens du stod og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. 35 Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden. 36 Det var drømmen. Nå skal vi si kongen hva den betyr. 37 Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren! 38 Menneskenes barn, overalt hvor de bor, markens dyr og himmelens fugler – alle har han gitt i din hånd og gjort deg til herre over dem. Du er hodet av gull. 39 Men etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. 40 Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være sterkt som jern. Likesom jernet knuser og sønderslår alt, så skal dette riket, som knusende jern, slå i stykker og knuse alle de andre rikene. 41 Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren. 42 Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt. 43 Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg med hverandre ved giftermål. Men de vil likevel ikke holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire. 44 Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet. 45 Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. – Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den.
Daniel 2:31-45 – NB88


  Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, da er til og med hans bønn en styggedom.
Ordspråkene 28:9 – NB88


  Hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*. De avskaffer det stadige offer og setter opp den ødeleggende styggedommen.
Daniel 11:31 – NB88


  Fra den tid det stadige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedommen blir stilt opp, skal det gå tusen to hundre og nitti dager. Daniel 12:11 – NB88


  26 Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet.   27 Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.
Daniel 9:26-27 - NB88


  Han slår opp sine kongelige telt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.
Daniel 11:45 – NB-88


  1 Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfang som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte. 2 For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen. 3 For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. 4 På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. 5 Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!
Sakarja 14:1-5 – NB88


 
113:1 Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, pris Herrens navn!
113:2 Herrens navn være lovet fra nå og til evig tid!
113:3 Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet.
113:4 Herren er opphøyet over alle folk, over himmelen er hans herlighet.
113:5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt,
113:6 han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden?
113:7 Han som reiser den ringe av støvet, og løfter den fattige fra søppelhaugen
113:8 for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster.
113:9 Han som lar den ufruktbare hustru bo i huset som lykkelig mor med sine barn! Halleluja!
114:1 Da Israel dro ut av Egypt, da Jakobs ætt dro ut fra et folk med fremmed språk,
114:2 da ble Juda hans helligdom, Israel hans rike.
114:3 Havet så det og flyktet. Jordan vendte om og løp tilbake.
114:4 Fjellene hoppet som værer og haugene som lam.
114:5 Hva har hendt deg, du hav, at du flykter? Du Jordan, hvorfor vender du om og løper tilbake?
114:6 Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Hauger, hvorfor hopper dere som lam?
114:7 Du jord, bev for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn,
114:8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde stein til en vannkilde!
115:1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets og din trofasthets skyld!
115:2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
115:3 Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil.
115:4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
115:5 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.
115:6 De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke.
115:7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke, de har ingen røst i sin strupe.
115:8 Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.
115:9 Israel, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.
115:10 Arons hus, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.
115:11 Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.
115:12 Herren kommer oss i hu og velsigner oss. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus.
115:13 Han velsigner dem som frykter Herren, de små med de store.
115:14 Må Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn!
115:15 Velsignet være dere av Herren, himmelens og jordens skaper!
115:16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn.
115:17 De døde priser ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet.
115:18 Men vi skal love Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!
116:1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
116:2 For han har vendt øret til meg, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
116:3 Dødens rep hadde omspent meg, og dødsrikets redsler hadde funnet meg, nød og sorg fant jeg.
116:4 Men jeg påkalte Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
116:5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.
116:6 Herren verner de enfoldige. Jeg var elendig, og han frelste meg.
116:7 Kom igjen til din ro, min sjel! For Herren har gjort vel imot deg.
116:8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øye fra gråt, min fot fra fall.
116:9 Jeg skal vandre i Herrens ansikt i de levendes land.
116:10 Jeg trodde, for jeg talte. Jeg var ille plaget.
116:11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
116:12 Hvordan skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger mot meg?
116:13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
116:14 Mine løfter til Herren vil jeg holde, og det for hele hans folks øyne.
116:15 Dyrebar i Herrens øyne er hans frommes død.
116:16 Å Herre, jeg er jo din tjener! Jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd.
116:17 Jeg vil bære fram takkoffer til deg, og påkalle Herrens navn.
116:18 Mine løfter til Herren vil jeg holde, og det for hele hans folks øyne,
116:19 i forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!
117:1 Lov Herren, alle hedninger! Pris ham, alle folk!
117:2 For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja.
118:1 Pris Herren, for han er god. Hans miskunnhet varer til evig tid.
118:2 Israel skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid.
118:3 Arons hus skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid.
118:4 De som frykter Herren, skal si: Hans miskunnhet varer til evig tid.
118:5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren. Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rom.
118:6 Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?
118:7 Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg.
118:8 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker.
118:9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
118:10 Alle folkeslag omringer meg. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned.
118:11 De omgir meg, ja, de omringer meg. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned.
118:12 De omgir meg som bier, de slokner som ild i tornebusker. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned.
118:13 Hårdt støtte du meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
118:14 Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.
118:15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt, Herrens høyre hånd gjør storverk.
118:16 Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk.
118:17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
118:18 Hårdt tuktet Herren meg, men til døden overgav han meg ikke.
118:19 Lukk opp rettferdighets porter for meg! Jeg vil gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren.
118:20 Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.
118:21 Jeg vil prise deg fordi du svarte meg og ble meg til frelse.
118:22 Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.
118:23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.
118:24 Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!
118:25 Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes!
118:26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.
118:27 Herren er Gud, han lot det bli lyst for oss. Bind høytidsofferet med rep like inn til alterhornene!
118:28 Du er min Gud, og jeg vil love deg. Min Gud, jeg vil opphøye deg!
118:29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!
Salme 113:1-118:29 – NB88


  Etter to eller tre vitners utsagn skal dødsdommen bli fullbyrdet. Ingen skal dø bare etter ett vitnes utsagn.
5Mosebok 17:6 – NB88


  6 Og alle de eldste i denne byen, de som bor nærmest den drepte, skal vaske sine hender over kvigen som de har knekket nakken på ved bekken. 7 De skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blod, og våre øyne har ikke sett det.
5Mosebok 21:6-7 – NB88


  Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Jesaja 53:5 – NB88


  2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er min klages ord. 3 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke – og om natten, jeg tier ikke.
Salme 22:2-3 – NB88


  Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elias fór i stormen opp til himmelen.
2Kongebok 2:11 – NB88


  Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky.
Daniel 12:2 – NB88


  Dersom en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, da kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne i hånden og sende henne bort fra sitt hus.
5Mosbeok 24:1 – NB88


  35 Og vannet fløt rundt om alteret. Også grøften fylte han med vann. 36 Men ved den tiden da matofferet ble frambåret, trådte profeten Elias fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! 37 Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! 38 Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.
1Kongebok 18:35-38 – NB88


      De ti bud:
1:  Du skal ikke ha andre guder enn meg
2:  Du skal ikke misbruke Guds navn
3:  Du skal holde hviledagen hellig
4:  Du skal ære din far og din mor
5:  Du skal ikke slå i hjel
6:  Du skal ikke bryte ekteskapet
7:  Du skal ikke stjele
8:  Du skal ikke vitne falskt (ikke tale usant om din neste)
9:  Du skal ikke begjære din nestes eiendom (la andre få ha sine ting i fred)
10: Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste


  10 Men Elias svarte høvedsmannen over femti: Er jeg en Guds mann, så skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn! Da fór det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn. 11 Så sendte kongen til ham en annen høvedsmann over femti sammen med sine menn. Han tok til orde og sa til ham: Du Guds mann! Så sier kongen: Kom straks ned! 12 Men Elias svarte dem: Er jeg en Guds mann, så skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn! Da fór Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
2Kong 1:10-12 - NB88


  Lover om kjønnslig omgang:

1 Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
3 Dere skal ikke gjøre som de gjør i landet Egypt, som dere bodde i. Og dere skal ikke gjøre som de gjør i Kana'ans
land, som jeg vil føre dere til. Dere skal ikke vandre etter deres skikker. 4 Dere skal gjøre etter mine bud. Dere skal holde mine lover, så dere følger dem. Jeg er Herren deres Gud.
5 Dere skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør etter dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.
6 Ingen av dere skal røre ved noen kvinne av sin nære slekt for å avdekke hennes nakenhet. Jeg er Herren.
7 Din far eller din mor skal du ikke blotte. Hun er din mor. Du skal ikke avdekke hennes nakenhet.
8 Din fars hustru skal du ikke blotte. Det er din fars nakenhet.
9 Du skal ikke blotte din søster, enten det er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller borte.
10 Din sønnedatter eller din datterdatter skal du ikke blotte, det er din egen nakenhet.
11 Din fars hustrus datter, som også er din fars datter, skal du ikke blotte. Hun er din søster, du skal ikke avdekke hennes nakenhet.
12 Din fars søster skal du ikke blotte, hun er din fars nære slekt.
13 Din mors søster skal du ikke blotte, hun er din mors nære slekt.
14 Din onkels nakenhet skal du ikke blotte, og ikke komme nær hans hustru, hun er din fars søster.
15 Din svigerdatter skal du ikke blotte. Hun er din sønns hustru, du skal ikke avdekke hennes nakenhet.
16 Du skal ikke blotte din brors hustru, det er din brors nakenhet.
17 Du skal ikke blotte en kvinne og hennes datter. Heller ikke hennes sønnedatter eller hennes datterdatter skal du blotte. De er hennes nære slekt. Det er skamløs ferd.
18 Du skal ikke ta din hustrus søster til ekte mens din hustru lever, så du vekker fiendskap mellom dem ved å ha samliv med dem begge.
19 Du skal ikke gå inn til en kvinne som er uren i sin månedlige svakhet og avdekke hennes nakenhet.
20 Du skal ikke ha samleie med din nestes hustru, så du blir uren ved henne.
21 Du skal ikke gi noen av dine barn som ildoffer for Molok, du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.
22 Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.
23 Du skal ikke ha kjønnslig omgang med noe dyr, for da blir du uren. Heller ikke skal en kvinne la noe dyr ha kjønnslig omgang med seg, det er skamløs ferd.
24 Gjør dere ikke urene med slikt! For alt dette gjorde de seg urene med, de hedningene som jeg driver ut for deres øyne.
25 Landet ble urent, og jeg straffer det for dets misgjerning, så landet spyr ut sine innbyggere.
26 Men dere skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre noen av disse avskyelige gjerningene. Verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere, skal gjøre slikt.
27 For alle disse avskyelige gjerningene har landets innbyggere gjort, de som var der før dere, og slik ble landet urent.
28 For da kommer landet til å spy dere ut, fordi dere gjør det urent, likesom det spyr ut de folkene som har vært der før dere.
29 Hver den som gjør noen av alle disse avskyelige gjerningene, skal bli utryddet av sitt folk – hver og en som gjør slikt.
30 Så skal dere da ta vare på det jeg vil ha ivaretatt! Gjør ikke etter noen av de avskyelige skikkene som de har fulgt før dere. Før ikke urenhet over dere ved dem! Jeg er Herren deres Gud.
3Mosebok 18:1-30 – NB88


  14 Vekten av det gullet som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og sekstiseks talenter, # 15 i tillegg til det som kom inn fra kjøpmennene og fra reisende handelsmenn og fra alle kongene i Arabia og fra stattholderne i landet. 16 Kong Salomo laget to hundre store skjold av hamret gull, det gikk med seks hundre sekel gull til hvert skjold; # 17 og tre hundre små skjold av hamret gull, til hvert av disse skjoldene gikk det med tre miner gull; og kongen satte dem i Libanon-skoghuset. 18 Kongen laget også en stor elfenbenstrone og kledde den med rent gull. 19 Tronen hadde seks trinn, og på baksiden var det en rund topp. På begge sider av setet var det armlener, og ved siden av dem sto det to løver. 20 Tolv løver sto det der, en på hver side av de seks trinnene. Noe slikt har aldri vært laget i noe annet kongerike. 21 Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull. Ingenting var av sølv, sølvet ble ikke regnet for noe i Salomos dager. 22 For kongen hadde Tarsis-skip på havet sammen med Hirams skip. En gang hvert tredje år kom Tarsis-skipene hjem, lastet med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler. 23 Kong Salomo ble større enn alle jordens konger i rikdom og visdom. 24 Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte. 25 Alle hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær og våpen og krydderier, hester og muldyr. Slik gjorde de år etter år. 26 Salomo la seg til mange stridsvogner og hestfolk. Han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk. Noen av dem la han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem. 27 Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like vanlig som stein, og sedertre like så vanlig som morbærtrærne i lavlandet.
1Kong 10:14-27 X NB88


  Når en kvinne har utflod og det flyter blod fra hennes legeme, da skal hun være uren i sju dager. Hver den som rører ved henne, skal være uren til om kvelden.
3Mos 15:19 – NB88


  37 Og Herren sa til Moses: 38 Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre seg dusker på kantene av sine klær, slekt etter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. 39 Slike dusker skal dere ha, for når dere ser på dem, skal dere komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit og følge etter deres eget hjerte og øye, som lokker dere til utroskap. 40 Slik skal dere komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for deres Gud.
4Mosebok 15:37-40 – NB88


  17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. 19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
1Mosebok 3:17-19 – NB88


  5 Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 6 Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.
Malakias 4:5-6 –NB88


  1 Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått* en mann ved Herren. 2 Siden fødte hun Abel, hans bror. Abel ble sauegjeter, Kain ble jordbruker. 3 Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. 4 Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer, 5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. 6 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? 7 Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.
8 Kain talte til Abel, sin bror. Og da de en gang var ute på marken, fór Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel. 9 Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter? 10 Men han sa: Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden. 11 Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet sin munn og tok imot din brors blod fra din hånd. 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke mer gi deg sin grøde. En flyktning og en vandrer skal du være på jorden.
13 Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. 14 Se, du har i dag drevet meg ut av landet, og jeg må skjule meg for ditt åsyn. Jeg blir en flyktning og en vandrer på jorden, og det vil gå slik at hvem som helst som finner meg, kommer til å slå meg i hjel. 15 Men Herren sa til ham: Dersom noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sjufold. Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. 16 Så dro Kain bort fra Herrens ansikt og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
1Mosebok 4:1-16 – NB88


  Også den mann som jeg levde i fred med, som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet opp sin hæl imot meg.
Salme 41:10 – NB88


  Sverd! Våkn opp mot min hyrde, mot den mann som er min neste! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal spredes. Og jeg vil igjen ta meg av de små.
Sakarja 13:7 – NB88


  Samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
2Kongebok 19:35 – NB88


  Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Jesaja 53:3 – NB88


  For hunder omringer meg, de ondes hop gjerder meg inne. De har gjennomboret mine hender og mine føtter.
Sal 22:17 – NB88


  De ga meg galle å ete, og for min tørst ga de meg eddik å drikke.
Salme 69:22 – NB88


  Og jeg hørte et menneskes røst mellom Ulais bredder. Han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!
Daniel 8:16 - NB88


  mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel, den mannen som jeg før hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet.
Daniel 9:21 - NB88


  Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.
Mika 5:1 – NB88


  12 [..] Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! 13 I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede. 14 Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende steiner. 15 Ustraffelig var du i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. 16 Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende steiner. 17 Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. [..]
Esekiel 28:12-17 – NB88


  Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?
1Mosebok 3:1 – NB88


  Og Enok vandret med Gud, så ble han borte, for Gud tok ham til seg.
1Mosebok 5:24 – NB88


  Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen.
2Kongebok 2:11 – NB88


  4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra omkring Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig. 5 De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten! 6 Da sendte Herren serafslanger* inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde. 7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket. 8 Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. 9 Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.
4Mosebok 21:4-9


  Han vant tilbake landområdene som hadde tilhørt Israel fra der hvor veien går til Hamat, og til Ødemarks-havet, slik som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener profeten Jona, Amittais sønn, fra Gat-Hefer.
2Kongebok 14:25 – NB88


  Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! – da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende?
Jes 8:19 – NB88


  24 Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. 25 Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. 26 Men Lots hustru, som fulgte etter ham, så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.
1Mosebok 19:24-26 – NB88


  Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det vil gå deg som jeg har sagt, eller ikke.
4Mosebok 11:23 – NB88


  Men jeg har latt det bli tilbake sju tusen mann i Israel som ikke har bøyd kne for bildet av Ba'al, og som ikke har kysset hans bilde med sin munn.
1Kongebok 19:18 – FB


  (Til Abraham): "Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes."X1Mosebok 26:4 – NB88
(Til Jakob) "Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes."X1Mosebok 28:14 – NB88


  Så sa Gud Herren: "Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like."
1Mosebok 2:18 – NB88


  18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. 19 Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som eier himmel og jord. 20 Og lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.
1Mos 14:18-20 – NB88


  17 Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre. 18 Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden.
Jes 26:17-18 – NB88


  Vri deg og jamre deg, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til Babel. Der skal du bli utfridd, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
Mika 4:10 – NB88


  Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde*, har født. De som blir igjen av hans brødre, skal vende tilbake sammen med Israels barn.
Mika 5:2 – NB88


  Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og dine bølger går over meg.
Salme 42:8 – NB88


  Derfor, la hver from be til deg den tid du er å finne. Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå.
Salme 32:6 – NB88


  Da hadde vannet skyllet over oss, strømmen hadde gått over vår sjel. Salme 124:4 – NB88


  Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.
Jes 43:2 – NB88


  3 Og fire store dyr steg opp av havet, alle var de forskjellige fra hverandre. 4 Det første var likt en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av, og det ble løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske. Og det fikk et menneskehjerte. 5 Og se, et annet dyr – det andre: Det var likt en bjørn og reiste seg på den ene siden. I gapet mellom tennene hadde det tre ribben. Og det ble sagt til det: Stå opp og et mye kjøtt! 6 Deretter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og fire hoder, og det fikk stor makt. 7 Etter dette fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn. 8 Jeg ga nøye akt på hornene. Da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem, og tre av de første horn ble rykket opp for å gi plass til det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord.
Daniel 7:3-8 – NB88


  På den dagen da Herren ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til Herren. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» Da sto solen stille og månen stanset
Josva 11:12-13 – NB88


  3 Så sier Herren: For tre misgjerninger av Damaskus, ja, for fire* vil jeg ikke ta det tilbake, fordi de tresket Gilead** med treskesleder av jern.
Amos 1:3 – NB88


  Kongen tok til orde og sa: «Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til et kongerike med min veldige makt, og til ære for min majestet!»
Daniel 4:30 – SB-GT


  Gled deg, unge mann, i din ungdom! La ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser. Men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen.
Pred 11:9 – SB-GT


  De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kjortel.
Salme 22:19 – NB88


   20 Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. 21 Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt?
22 Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.
5Mos 18:20-22 – NB88


  21 Og Herren sa til Moses: Rekk din hånd opp mot himmelen, og det skal komme mørke over landet Egypt, et mørke så tett at en kan ta på det! 22 Moses rakte hånden opp mot himmelen. Da ble det stummende mørkt i hele landet Egypt i tre dager. 23 Den ene kunne ikke se den andre, og ingen torde flytte seg fra sin plass i tre dager. Men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde.
2Mos 10:21-23 – NB88


  34 Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35 Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
2Mos 40:34-35 – NB88


  Og tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord! 1Kong 17:1 – NB88


  Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av jorden, prektige å se på og gode å ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
1Mos 2:9 – NB88
Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig!
1Mos 3:22 – NB88


  Mange skal bli renset og tvettet og prøvet. Men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige. Og ingen ugudelig skal forstå det. Men de forstandige skal forstå det. Dan 12:10 – NB88


  23 Moses rakte da sin stav opp mot himmelen, og Herren lot det komme torden og hagl. Det fór ild ned på jorden, og Herren lot det falle hagl over landet Egypt. 24 Det falt hagl, og lyn blinket midt i haglskurene, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele landet Egypt så lenge som folk hadde bodd der. 25 Haglet slo ned alt som var på marken i hele landet Egypt, både folk og fe. Alle vekster på marken slo haglet ned, og alle markens trær brøt det i stykker.
2Mos 9:23-25 – NB88


  17 Så sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nå slår jeg på vannet i elven med denne stav som jeg har i hånden, og det skal bli til blod. 18 Fisken i Nilen skal dø og elven skal lukte ille, så egypterne skal kjenne avsky mot å drikke vannet.
2Mos 7:17-18 – NB88


  12 Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt, så skal gresshoppene komme innover landet Egypt og ete opp alle urter i landet, alt det haglet har spart. 13 Så rakte Moses ut sin stav over landet Egypt. Og Herren lot en østavind komme over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østavinden gresshoppene med seg. 14 Gresshoppene kom inn over landet Egypt og slo seg ned i hele Egypt i store mengder. Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme noen slik mer. 15 De dekket hele landet, så landet ble mørkt. De åt opp alle vekster i landet og all frukt på trærne som var igjen etter haglværet. Det ble ikke noe grønt igjen, verken på trær eller planter i hele landet Egypt.
2Mos 10:12-15 – NB88


  1 Hele jorden hadde ett språk og samme ord. 2 Det skjedde, da de drog fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. 3 De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. 4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med en topp som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden. 5 Og Herren steg ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. 6 Og Herren sa: «Se, folket er ett, og de har alle samme språk, og dette er hva de tar fatt på. Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. 7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres, så de ikke forstår hverandres tale.» 8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. 9 Derfor ble den kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
1Mos 11:1-9


  4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein. 5 I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev. 6 Da skiftet kongen farge, og hans tanker skremte ham. Han ble slapp i hoftene, og knærne slo mot hverandre.
Dan 5:4-6 – NB88


  Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, da skal hun være uren i sju dager. Hun skal være uren likeså lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet. Den åttende dagen skal hans forhud omskjæres. Deretter skal hun holde seg inne i trettitre dager under sitt blods renselse. Hun skal ikke røre ved noe hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselsesdager er til ende.
3Mos 12:2-4 – NB88