DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
1Det var en mann som var syk, som het Lasarus. Han var fra Betania, byen hvor Maria og hennes søster Martha bodde.
Now a certain man was sick, named Lazarus, of Bethany, the town of Mary and her sister Martha.
2Det var denne Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt.
*
Hennes bror, Lasarus, var syk.
(It was that Mary which anointed the Lord with ointment, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.)
3Derfor sendte søstrene hans bud til ham og sa: «Herre, se, han som du elsker er syk.»
Therefore his sisters sent unto him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
4Da Jesus hørte dette, sa han:
«Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli forherliget ved den.»
#
Denne sykdommen er ikke til døden – Selv om Laraus døde, skulle han ikke forbli død.
When Jesus heard that, he said, This sickness is not unto death, but for the glory of God, that the Son of God might be glorified thereby.
5Jesus elsket Martha og hennes søster og Lasarus.
#
«At de alle nevnes spesielt her, understreker at Jesus elsket dem slik de var. Marta var den aktive, pågående typen, Maria den stillferdige og beskjedne. Lasarus vet vi ingenting om – annet enn at han spiste, ble syk og døde. Det sier ikke så mye om et menneske. Men Jesus elsker også den som det ikke kan sies så mye om, den anonyme.»
ThoralfXGilbrant.
Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6Da han hørte at han var syk, ble han enda to dager til på stedet hvor han var.
#
«Dette oppholdet var også et ledd i den guddommelige planen, selv om ventetiden ikke føltes slik for Marta og Maria.»
ThoralfXGilbrant.
When he had heard therefore that he was sick, he abode two days still in the same place where he was.
7Deretter sier han til sine disipler: «La oss dra tilbake til Judea igjen.»
Then after that saith he to his disciples, Let us go into Judaea again.
8Disiplene hans sier til ham: «Rabbi, Jødene
der prøvde nylig å steine deg, og så drar du dit igjen?»
His disciples say unto him, Master, the Jews of late sought to stone thee; and goest thou thither again?
9Jesus svarte:
«Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys.
Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? If any man walk in the day, he stumbleth not, because he seeth the light of this world.
10Men hvis noen vandrer om natten, snubler han, for det er ingen lys i ham.»
#
Jesus drar paraleller fra det rent fysiske til det åndelige. Han hadde tidligere sagt om seg selv at han er verdens lys.
8:12 Man snubler ikke når man går i lyset, slik man gjør i mørket. På samme måte snubler man ikke når man holder seg til Jesus; men går man bort fra ham, er man dømt til å snuble både åndelig
og moralsk.
I dette ligger det også en oppfordring til disiplene, at de skulle følge ham over alt – også til Jerusalem, tross farene.
11:16
But if a man walk in the night, he stumbleth, because there is no light in him.
11Dette sa han, og deretter sa han til dem:
«Vår venn Lasarus sover, men jeg drar for å vekke ham.»
These things said he: and after that he saith unto them, Our friend Lazarus sleepeth; but I go, that I may awake him out of sleep.
12Da sa disipene hans: «Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.»
Then said his disciples, Lord, if he sleep, he shall do well.
13Men Jesus hadde talt om at hans død, men de trodde at han snakket om søvnens hvile.
#
For Lasarus var døden som en søvn, og når han ble vekket opp fra døden, så var det kanskje som å bli vekket fra en søvn. Ved å kalle døden for en søvn, så sier Jesus at døden ikke er endelig.
Howbeit Jesus spake of his death: but they thought that he had spoken of taking of rest in sleep.
14Da sa Jesus rett ut til dem:
«Lasarus er død.
Then said Jesus unto them plainly, Lazarus is dead.
15Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan få tro; men la oss likevel gå til ham.»
#
for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der – for da ville ikke Lasarus dødd, og disiplene ville ikke sett et slikt under som de snart skulle bli vitne til; et under som ytterligere skulle øke deres tro på hvem Jesus var, og hva han var i stand til.
Men la oss likevel gå til ham – selv om han er død.
And I am glad for your sakes that I was not there, to the intent ye may believe; nevertheless let us go unto him.
16Da sa Tomas, som ble kalt Tvillingen, til sine med-disipler: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.»
#
Det vil si, så de kunne dø sammen med Jesus. Tomas ville heller dø sammen med Jesus, enn å leve uten ham. Tomas "tvileren", han som senere skulle bli irettesatt for sin vantro på at Jesus virkelig var gjenoppstått,
20:24ff manglet slett ikke mot.
Then said Thomas, which is called Didymus, unto his fellowdisciples, Let us also go, that we may die with him.
17Da Jesus kom dit, fant han at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager.
#
«En gammel jødisk oppfatning, som ikke hadde noen støtte i Skriften, gikk ut på at sjelen oppholdt seg i nærheten av graven i tre dager, i håp om å kunne vende tilbake til kroppen igjen. Den fjerde dagen så den at forråtnelsen satte inn, og forlot da kroppen for godt.
Det fins ikke spor av en slik overtro i Bibelen, men om noen av de som var til stede og sørget over Lasarus, hadde denne oppfatningen, hadde de i hvert fall tapt alle håp nå.»
ThoralfXGilbrant.
Then when Jesus came, he found that he had lain in the grave four days already.
18Betania lå like ved Jerusalem, omtrent femten stadier,
*
Now Bethany was nigh unto Jerusalem, about fifteen furlongs off:
19og mange av Jødene
derfra var kommet til Martha og Maria, for å trøste dem i sorgen over deres bror.
And many of the Jews came to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
20Så snart Martha fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt igjen hjemme i huset.
Then Martha, as soon as she heard that Jesus was coming, went and met him: but Mary sat still in the house.
21Martha sa da til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, så hadde ikke min bror vært død.
#
Dette var ikke bebreidende ord, hun konstaterte bare et faktum, for hun visste hvordan Jesus kunne helbrede. Lasarus var uansett død før Jesus hadde rukket frem der, grunnet reiseveien. Sansynligvis var han død alt før sendebudet hadde nådd frem til Jesus.
Then said Martha unto Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
22Men jeg vet, at til og med nå vil Gud gi deg alt du ber om.»
But I know, that even now, whatsoever thou wilt ask of God, God will give it thee.
23Jesus sier til henne:
«Din bror skal stå opp igjen.»
Jesus saith unto her, Thy brother shall rise again.
24Marta sier til ham: «Jeg vet at han skal gjenoppstå i oppstandelsen på den siste dag.»
Martha saith unto him, I know that he shall rise again in the resurrection at the last day.
25Jesus sa til henne:
«Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, skal leve, selv om han dør,
Jesus said unto her, I am the resurrection, and the life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live:
26og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
#
Summen av vers 25 og 26 er en helgardering. Enten du lever eller død, har du evig liv i troen på Jesus. Vers 25 gjelder for eksempel Lasarus, mens vers 26 gjelder alle de som kommer til tro.
Det evige livet begynner i dette livet og fortsetter i det himmelske. Den evige døden avsluttes i dette livet og fortsetter i fortapelsen.
Hva vil det si å tro på Jesus til frelse? "For hvis du bekjenner Herren Jesus med din munn, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme."
RomX10:9-11
And whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this?
27Hun sier til ham: «Ja, Herre! Jeg tror at du er Kristus, Guds sønn, som skulle komme til verden.»
She saith unto him, Yea, Lord: I believe that thou art the Christ, the Son of God, which should come into the world.
28Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og tilkalte i stillhet sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og kaller på deg.»
And when she had so said, she went her way, and called Mary her sister secretly, saying, The Master is come, and calleth for thee.
29Med det samme hun hørte dette, stod hun straks opp og gikk til ham.
As soon as she heard that, she arose quickly, and came unto him.
30Nå var ikke Jesus kommet inn i byen ennå, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
Now Jesus was not yet come into the town, but was in that place where Martha met him.
31Da nå jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun plutselig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
32Da nå Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se ham, falt hun ned for føttene hans og sa: «Herre, hvis du hadde vært her, så hadde ikke min bror vært død.»
Then when Mary was come where Jesus was, and saw him, she fell down at his feet, saying unto him, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
33Da nå Jesus så henne gråte, og at også jødene som kom sammen med henne gråt, ble han opprørt i ånden og rystet
When Jesus therefore saw her weeping, and the Jews also weeping which came with her, he groaned in the spirit, and was troubled,
34og sa:
«Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se!»
And said, Where have ye laid him? They said unto him, Lord, come and see.
35Jesus gråt.
#
Jesus var ikke upåvirket av de andres sorg over en kjær avdød.
«"Gråt"
dakryos, ordet forekommer bare her i NT, å felle tårer. Tårer falt fra ham. Han gråt ikke høyt, men felte tårer i stillhet.»
ThoralfXGilbrant.
Jesus wept.
36Da sa Jødene:
«Se hvor høyt han elsket ham!»
Then said the Jews, Behold how he loved him!
37Men noen av dem sa: «Kunne ikke denne mannen, som har åpnet øynene på den blinde, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død?»
And some of them said, Could not this man, which opened the eyes of the blind, have caused that even this man should not have died?
38Derfor ble Jesus igjen opprørt i sitt indre når han kom til graven.
#
Anklagene mot ham i vers 37 gjorde ham opprørt. Formuleringen i dette verset "når han kom til graven" – kan tyde på at det var ved graven han overhørte anklagene mot seg.
Graven var en hule, og det lå en stein foran den.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
39Jesus sa:
«Ta bort steinen!» Martha, den avdødes søster, sier til ham: «Det stinker jo allerede av ham, for han har vært død i fire dager.»
Jesus said, Take ye away the stone. Martha, the sister of him that was dead, saith unto him, Lord, by this time he stinketh: for he hath been dead four days.
40Jesus sier til henne:
«Sa jeg ikke at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet?»
Jesus saith unto her, Said I not unto thee, that, if thou wouldest believe, thou shouldest see the glory of God?
41Da tok de bort steinen fra stedet hvor den døde var lagt. Og Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa:
«Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
Then they took away the stone from the place where the dead was laid. And Jesus lifted up his eyes, and said, Father, I thank thee that thou hast heard me.
42Og jeg visste at du alltid hører; men på grunn av folkemengden som står rundt meg, sa jeg dette, så de kan tro at du har sendt meg.»
And I knew that thou hearest me always: but because of the people which stand by I said it, that they may believe that thou hast sent me.
43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst:
«Lasarus, kom ut!»
#
«Jesus ropte ikke høyt fordi det trengtes stemmebruk når den døde skulle oppstå. Han gjorde det for at mengden ikke skulle tro at det lå noe magisk i dette. Trollmenn og sannsigere hvisket og mumlet.»
ThoralfXGilbrant.
"Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! – da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende?"
JesX8:19[– NB88]
And when he thus had spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
44Og han som hadde vært død, kom ut, ombundet på hender og føtter med likklær, og ansiktet hans var omhyllet av en svetteduk. Jesus sier til dem:
«Løs ham og la ham gå.»
And he that was dead came forth, bound hand and foot with graveclothes: and his face was bound about with a napkin. Jesus saith unto them, Loose him, and let him go.
45Mange av Jødene som var kommet til Maria og som hadde sett det Jesus gjorde, trodde da på ham.
Then many of the Jews which came to Mary, and had seen the things which Jesus did, believed on him.
46Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte dem om det Jesus hadde gjort.
But some of them went their ways to the Pharisees, and told them what things Jesus had done.
47Da samlet yppersteprestene og fariseerne rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For dette mennesket gjør mange tegn.
Then gathered the chief priests and the Pharisees a council, and said, What do we? for this man doeth many miracles.
48Hvis vi lar ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på ham, og så vil romerne komme og ta fra oss både stedet vårt og folket vårt.»
#
ta fra oss både stedet vårt – templet
og folket vårt – Jødene
Med andre ord, så ville de selv bli betydningsløse.
If we let him thus alone, all men will believe on him: and the Romans shall come and take away both our place and nation.
49Men en av dem som het Kaifas, som var yppersteprest det året, sa da til dem: «Dere forstår ingen ting.
And one of them, named Caiaphas, being the high priest that same year, said unto them, Ye know nothing at all,
50Dere tenker heller ikke på at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
#
«Han kom her med en enkel og klar profeti om korset, men fra hans side var det ikke ment som det. Han talte i ren kynisme. Han er gått inn i historien som en hjerteløs mann, som alltid forsøkte å mele sin egen kake.»
ThoralfXGilbrant.
Nor consider that it is expedient for us, that one man should die for the people, and that the whole nation perish not.
51Dette sa han ikke av seg selv, men siden han var yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket –
And this spake he not of himself: but being high priest that year, he prophesied that Jesus should die for that nation;
52og ikke bare for folket, men også for at han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
#
Johannes ord her er helt i tråd med Jesu egne ord: "Jeg har også andre får, som ikke hører til denne fårekveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst, og det skal være én flokk og én hyrde."
10:16
And not for that nation only, but that also he should gather together in one the children of God that were scattered abroad.
53Og fra den dagen av la de planer om å drepe ham.
Then from that day forth they took counsel together for to put him to death.
54Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene; men han dro derfra og til landområdet nær ørkenen, til en by som heter Efraim, og der holdt han seg sammen med sine disipler.
Jesus therefore walked no more openly among the Jews; but went thence unto a country near to the wilderness, into a city called Ephraim, and there continued with his disciples.
55Jødenes påske var nær, og mange dro fra landet og opp til Jerusalem før påsken for å rense seg.
#
En sermoniell rensing beskrevet i Mosebøkene, for å være i religiøs stand til å feire påskehøytiden.
And the Jews' passover was nigh at hand: and many went out of the country up to Jerusalem before the passover, to purify themselves.
56De lette da etter Jesus, og sa til hverandre mens de stod der i templet: «Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden?»
Then sought they for Jesus, and spake among themselves, as they stood in the temple, What think ye, that he will not come to the feast?
57For både yppersteprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at dersom noen visste hvor han var, skulle han melde fra om det, så de kunne pågripe ham.
Now both the chief priests and the Pharisees had given a commandment, that, if any man knew where he were, he should shew it, that they might take him.