DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
1 Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, som også er kalt Tiberias-sjøen.
After these things Jesus went over the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.
2 Og en stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde på dem som var syke.
#
And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.
3 Og Jesus gikk opp på et fjell, og der satte han seg med sine disipler.
And Jesus went up into a mountain, and there he sat with his disciples.
4 Dette var like før påsken, jødenes høytid.
And the passover, a feast of the Jews, was nigh.
5 Da Jesus løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sier han til Filip:
«Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?»
When Jesus then lifted up his eyes, and saw a great company come unto him, he saith unto Philip, Whence shall we buy bread, that these may eat?
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
7 Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke
en gang nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
#
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
8 En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, saith unto him,
9 «Det er en guttunge her som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er vel det til så mange?»
There is a lad here, which hath five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?
10 Og Jesus sa: «Få folket til å sette seg ned.» – for det var mye gress der på stedet. Og mennene satte seg da ned, omkring fem tusen.
#
And Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
11 Og Jesus tok brødene; og da han hadde bedt takkebønnen, ga han til disiplene, og disiplene ga til dem som satt der. Og det samme gjorde han med fiskene, så mye de ville ha.
And Jesus took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.
12 Og da alle var blitt mette, sa han til sine disipler:
«Sank sammen stykkene som er blitt til overs, så ingenting går til spille.»
#
When they were filled, he said unto his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.
13 Derfor samlet de sammen restene, og de fylte tolv kurver med stykkene av de fem byggbrødene som var til overs etter dem som hadde spist.
Therefore they gathered them together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above unto them that had eaten.
14 Da folket hadde sett tegnet Jesus gjorde, sa de: «Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.»
#
Then those men, when they had seen the miracle that Jesus did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.
15 Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han alene.
When Jesus therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.
16 Og da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.
And when even was now come, his disciples went down unto the sea,
17 Og de gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.
18 Og sjøen gikk høyt, for det blåste en sterk vind.
#
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, fikk de se Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
#
So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Jesus walking on the sea, and drawing nigh unto the ship: and they were afraid.
20 Men han sier til dem:
«Det er meg, vær ikke redde!»
#
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
21 Da tok de ham gladelig opp i båten;
#
og straks var båten ved land der de skulle.
Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land whither they went.
22 Dagen etter så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den disiplene hans hadde gått om bord i – og at Jesus heller ikke hadde gått om bord i båten sammen med sine disipler, men at disiplene hans hadde dratt alene.
The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one whereinto his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;
23 Det kom imidlertid andre båter fra Tiberias, i nærheten av det stedet hvor de hadde spist brød etter Herrens takkebønn.
#
(Howbeit there came other boats from Tiberias nigh unto the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks:)
24 Da nå folket så at ikke Jesus var der, og heller ikke disiplene hans, gikk også de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.
25 Og da de hadde funnet ham på denne siden av sjøen, sa de til ham: «Rabbi!
#
Når kom du hit?»
And when they had found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?
26 Jesus svarte dem og sa:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere:
#
Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.
27 Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere; for på ham har Gud Faderen satt sitt segl.
#
Labour not for the meat which perisheth, but for that meat which endureth unto everlasting life, which the Son of man shall give unto you: for him hath God the Father sealed.
28 Da sa de til ham: «Hva skal vi da gjøre for å gjøre Guds gjerning?»
Then said they unto him, What shall we do, that we might work the works of God?
29 Jesus svarte dem og sa:
«Dette er Guds gjerning, at dere tror på ham som han har utsendt.»
#
Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.
30 Derfor sa de til ham: «Hvilket tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hvilken gjerning vil du gjøre?
#
They said therefore unto him, What sign shewest thou then, that we may see, and believe thee? what dost thou work?
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen. For som skrevet står: 'Han ga dem brød fra himmelen å spise'.»
#
Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
32 Da sa Jesus til dem:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.
#
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father giveth you the true bread from heaven.
33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
#
For the bread of God is he which cometh down from heaven, and giveth life unto the world.
34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet!»
Then said they unto him, Lord, evermore give us this bread.
35 Og Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri sulte, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
#
And Jesus said unto them, I am the bread of life: he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst.
36 Men jeg har sagt dere at dere har sett meg, og tror likevel ikke.
#
But I said unto you, That ye also have seen me, and believe not.
37 Alle de Faderen gir meg, kommer til meg; og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte ut.
All that the Father giveth me shall come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.
38 For jeg kom ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.
For I came down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.
39 Og dette er Faderens vilje som har sendt meg, at av alt det han har gitt meg, skal jeg ikke miste noe, men oppreise det på den siste dag.
#
And this is the Father's will which hath sent me, that of all which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.
40 For dette er hans vilje som har sendt meg, at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
#
And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day.
41 Da knurret jødene over ham, fordi han sa: 'Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.'
The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
42 Og de sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han da si: 'Jeg er kommet ned fra himmelen'?»
#
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he saith, I came down from heaven?
43 Derfor svarte Jesus dem og sa:
«Ikke knurr dere imellom!
Jesus therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.
44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
No man can come to me, except the Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
45 Det står skrevet hos profetene: 'De skal alle være lært av Gud' – Derfor: hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.
#
It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, cometh unto me.
46 Ikke det at noen har sett Faderen, bortsett fra han som er fra Gud; han har sett Faderen.
#
Not that any man hath seen the Father, save he which is of God, he hath seen the Father.
47 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, har evig liv.
#
Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me hath everlasting life.
48 Jeg er livets brød.
I am that bread of life.
49 Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal spise av det og ikke dø.
#
This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og det brødet jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.»
#
I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world.
52 Derfor trettet jødene med hverandre og sa: «Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?»
#
The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.
#
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in you.
54 Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day.
#
55 For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.
#
He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.
57 Slik den levende Faderen har utsendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.
58 Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke slik som med mannaen deres fedre spiste og er døde; for den som spiser dette brødet, skal leve evig.»
#
This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eateth of this bread shall live for ever.
59 Disse tingene sa han i synagogen, mens han underviste i Kapernaum.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av hans disipler som hørte dette, sa da: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
Many therefore of his disciples, when they had heard this, said, This is an hard saying; who can hear it?
61 Ettersom Jesus visste med seg selv at disiplene hans knurret over dette, sa han til dem: «Gjør dette at dere faller fra?
#
When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said unto them, Doth this offend you?
62 Hva da om dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
#
What and if ye shall see the Son of man ascend up where he was before?
63 Det er ånden som gjør levende, kjødet hjelper ingenting. De ordene jeg taler til dere, de er ånd, og de er liv.
#
It is the spirit that quickeneth; the flesh profiteth nothing: the words that I speak unto you, they are spirit, and they are life.
64 Men det er noen av dere som ikke tror.»
For Jesus visste fra begynnelsen av hvem disse var som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
#
But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.
65 Og han sa:
«Det var derfor jeg sa dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.»
#
And he said, Therefore said I unto you, that no man can come unto me, except it were given unto him of my Father.
66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake, og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
#
From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.
67 Jesus sa da til de tolv: «Vil dere også gå bort?»
#
Then said Jesus unto the twelve, Will ye also go away?
68 Da svarte Simon Peter ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.
#
Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life.
69 Og vi tror og vet at du er Kristus, Sønn av den levende Gud.»
#
And we believe and are sure that thou art that Christ, the Son of the living God.
70 Jesus svarte dem:
«Har ikke jeg utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.»
Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?
71 Han snakket om Judas Iskariot, sønn av Simon. For det var han som skulle forråde ham, han som var en av de tolv.
He spake of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
|
After these things Jesus went over the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.
Hvordan han overnaturlig helbredet dem.
And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.
And Jesus went up into a mountain, and there he sat with his disciples.
And the passover, a feast of the Jews, was nigh.
When Jesus then lifted up his eyes, and saw a great company come unto him, he saith unto Philip, Whence shall we buy bread, that these may eat?
And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
Det å begrense Jesus er slett ikke uvanlig. Filip hadde tilsynelatende glemt at Jesus tidligere hadde gjort vann til vin. Glemsomhet fører til vantro. En denar tilsvarte en gjennomsnittlig dagslønn. Brødprisen der kan ikke sammenlignes med norske priser.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, saith unto him,
There is a lad here, which hath five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?
Det vil si, fem tusen menn, samt kvinner og barn.
MattX 14:21
And Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
And Jesus took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.
Som er den aller viktigste grunnen til ikke å kaste mat for en som er kristen – siden det er Guds vilje.
When they were filled, he said unto his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.
Therefore they gathered them together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above unto them that had eaten.
Ifølge Guds ord til Moses: "En profet midt iblant deg, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre."
5MosX 18:15
Then those men, when they had seen the miracle that Jesus did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.
When Jesus therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.
|
And when even was now come, his disciples went down unto the sea,
And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.
Matteus sier at "båten var nå midt ute på sjøen, og den kjempet hardt mot bølgene, for vinden var imot"
MattX 14:24
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
tjuefem eller tretti stadier – 4,5 eller 5.5 kilometer.
Matteus sier at Jesus kom gående til dem "i den fjerde nattevakt", som er mellom 03.00 og 06.00. MattX 14:25
Markus sier at "han skulle til å gå forbi dem" da de plutselig ble oppmerksom på ham. MattX 14:48
Matteus sier at Jesus kom gående til dem "i den fjerde nattevakt", som er mellom 03.00 og 06.00. Matt
Markus sier at "han skulle til å gå forbi dem" da de plutselig ble oppmerksom på ham. Matt
So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Jesus walking on the sea, and drawing nigh unto the ship: and they were afraid.
Matteus forteller nå at:
"28 Peter svarte ham og sa: «Herre! Hvis det er deg, så be meg om å komme til deg på vannet!»
29 Han sa: «Kom!» Og da Peter var kommet ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så den kraftige vinden, ble han redd. Og når han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»
31 Og straks rakte Jesus ut hånden sin og grep fatt i ham, og sa til ham: «Du lite troende; hvorfor tvilte du?»"
MattX 14:28-31
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
"Og da de kom opp i båten, stilnet vinden."
MattX 14:32
Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land whither they went.
The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one whereinto his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;
Ettersom de antok at han fremdeles var der.
(Howbeit there came other boats from Tiberias nigh unto the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks:)
When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.
En tittel brukt på læremestre i teologi.
And when they had found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?
Følgende er svært viktig å merke seg:
Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.
Arbeid ikke for den maten som forgår – i denne sammenhengen var det galt å søke Jesus for å få gratis mat. Prioriteringen var feil. De skulle søkt ham for sjelens skyld, og ikke for magens skyld. De skulle søkt etter det åndelige og ikke det jordiske.
For på ham har Gud Faderen satt sitt segl – Segl var en unik signatur. Den bekreftet at innholdet var fra innehaveren av beseglingen. Formuleringen betyr derfor at Gud selv hadde gitt sin bekreftelse på at Jesus var sendt av ham. De tegn og under han gjorde, visdommen hans og det plettfrie livet, var bekreftelsen fra Gud. Det var dette som var "Guds segl".
For på ham har Gud Faderen satt sitt segl – Segl var en unik signatur. Den bekreftet at innholdet var fra innehaveren av beseglingen. Formuleringen betyr derfor at Gud selv hadde gitt sin bekreftelse på at Jesus var sendt av ham. De tegn og under han gjorde, visdommen hans og det plettfrie livet, var bekreftelsen fra Gud. Det var dette som var "Guds segl".
Labour not for the meat which perisheth, but for that meat which endureth unto everlasting life, which the Son of man shall give unto you: for him hath God the Father sealed.
Then said they unto him, What shall we do, that we might work the works of God?
Jesus snakker om hva han vil gi dem,X VersX 27 de snakker om hva de skal gjøre.X VersX 28
Det de skal gjøre er å tro på Jesus, så vil han gi dem evig liv.
Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.
«Jesus har nettopp mettet over 5000 mennesker på en mirakuløs måte, og han har kommet seg over sjøen på en måte som de ikke kan forstå, men ikke engang dette var nok. De krevde enda mer. Vi er omgitt av utallige beviser for Guds eksistens, og likevel forlanger vi tegn.
Mennesker vil alltid se og føle før de kan tro.»
ThoralfX Gilbrant.
They said therefore unto him, What sign shewest thou then, that we may see, and believe thee? what dost thou work?
Dersom de skulle se på Jesus som større enn Moses, ville de se et større under enn det de hadde sett så langt. Det var argumentet deres. Men det de egentlig ville, var å få gratis mat for resten av livet, ikke bare for en dag. Under Moses ledelse fikk israelittene – deres forfedre – mat fra himmelen i 40 år: "Israels barn åt manna i førti år, til de kom til bebodd land. De åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land."
2MosX 16:35 Men hadde Jesus gitt dem mat hver dag, så ville de sagt "men hva med klærne våre" – ettersom også slikt ble forsørget av Gud under ørkenvandringen: "Jeg lot dere vandre førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt, og skoene ble ikke utslitt på din fot."
5MosX 29:5f Jesus, derimot, vil at de skal søke Gud med hjertet og ikke med magen. Ved å tro på Jesus som Guds Messias, ville de åpnet sitt hjerte for Gud, slik at han kunne flytte inn i dem.
«Også det de her sier, er uttrykk for vantro, idet de trekker en sammenligning og finner en kontrast mellom Moses og Jesus. De spør ham hvilket bevis han har for at han er større enn Moses. De vil altså forminske underet de har vært med om dagen i forveien ved å sammenligne det med Moses og ørkenen. Her var det 5000 som ble mettet én dag, mens Moses mettet et helt folk i førti år.»
ThoralfX Gilbrant.
«Også det de her sier, er uttrykk for vantro, idet de trekker en sammenligning og finner en kontrast mellom Moses og Jesus. De spør ham hvilket bevis han har for at han er større enn Moses. De vil altså forminske underet de har vært med om dagen i forveien ved å sammenligne det med Moses og ørkenen. Her var det 5000 som ble mettet én dag, mens Moses mettet et helt folk i førti år.»
Thoralf
Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
Sannelig, sannelig sier jeg dere – Følgende er svært viktig å merke seg.
Moses ga dere ikke brødet fra himmelen – Det var Gud og ikke Moses som ga deres forfedre manna i ørkenen.
Moses ga dere ikke brødet fra himmelen – Det var Gud og ikke Moses som ga deres forfedre manna i ørkenen.
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father giveth you the true bread from heaven.
Mannaen ga kun mat i Israelittenes leir. Men dette Guds brød skulle gi verden liv. Med verden i denne konteksten, menes de i verden som vil tro på Jesus som sin Herre og Frelser.
For the bread of God is he which cometh down from heaven, and giveth life unto the world.
Then said they unto him, Lord, evermore give us this bread.
ikke sulte..aldri noensinne tørste – Det vil si, åndelig sett. Dersom vi kristne føler på åndelig sult og tørste, så er det fordi vi prioriterer feil. Det betyr at vi forsøker å slukke åndelig sult og tørste andre steder enn hos livet med Gud. Det finnes mer enn nok hobbyer, interesser og tv-seier å fylle livet med. Det finnes flere enn nok tidsluk. Men Jesus sa "Søk først Guds rike".
MatX 6:33
And Jesus said unto them, I am the bread of life: he that cometh to me shall never hunger; and he that believeth on me shall never thirst.
De hadde sett hva han var i stand til, likevel ville de ikke tro på ham. De burde spurt seg selv:
"Hvordan kan en som Gud virker igjennom på en slik mektig måte, være en falsk Messias? Vil Gud virkelig bruke en gudsbespotter og løgner til å utføre slike mektige gjerninger som Jesus utførte i Guds navn?" For han helbredet utallige mennesker som hadde varige men, og mettet tusenvis av mennesker med fem brød og to små fisker.
6:9
Når dette ikke var nok for at de skulle tro på ham som Messias, da var det ikke fordi de ikke klarte å tro, men fordi de ikke ville tro. Han stemte ikke overens med deres bilde av hvordan Messias skulle være eller hva han skulle lære. Istedenfor å korrigere sine forestillinger, endte de opp med heller å avvise ham. Synd for dem.
But I said unto you, That ye also have seen me, and believe not.
All that the Father giveth me shall come to me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.
For I came down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.
Alt vil bli bra til slutt for de som tror på Jesus.
And this is the Father's will which hath sent me, that of all which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.
dette er hans vilje .. at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv – Intensiteten i dette ønsket hos Gud, kan kun måles med prisen han har betalt for å frelse sine utvalgte: "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle".
RomX 8:32
«Jesus nevner her det tegn han har på dem som Faderen gir ham, nemlig deres tro. Å se Sønnen og tro på ham er det samme. Det uttrykker det som skjer hos en som møter ham og ser ham som sin frelser.»
ThoralfX Gilbrant.
«Jesus nevner her det tegn han har på dem som Faderen gir ham, nemlig deres tro. Å se Sønnen og tro på ham er det samme. Det uttrykker det som skjer hos en som møter ham og ser ham som sin frelser.»
Thoralf
And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day.
The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
Når mennesker i dag tenker at det er en god ting å se på Jesus som "et godt menneske" og ikke noe mer enn det, så har de ikke satt seg inn i alt han sa. Hadde de satt seg inn i alt han sa, ville de nok før eller siden knurret mot ham. En sann kristen må aldri knurre mot Jesus. Enn sann kristen må heller gå i seg selv, dersom Jesus sier noe man helst ikke vil høre. Dersom man ser at man er uenig med Jesus i noe av det han har sagt eller gjort, så er det alltid riktig å legge seg flat og gi ham rett.
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he saith, I came down from heaven?
Jesus therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.
No man can come to me, except the Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
Det er med andre ord to ting som må være på plass for at mennesker skal bli frelst:
1: Guds ord – evangeliet – må forkynnes, og
2: Gud må kalle på folk.
Det å forkynne evangeliet om Jesus i ord og gjerning er de kristnes anvarsområde, mens det å dra mennesker til Jesus, den åndelige biten, er Guds ansvarsområde. Ingenting kan erstatte eller kompensere for den overnaturlige biten som Gud må stå for. Derfor er det en god idé å be til Gud om frelse for andre, i tillegg til å fortelle dem om Jesus.
1: Guds ord – evangeliet – må forkynnes, og
2: Gud må kalle på folk.
Det å forkynne evangeliet om Jesus i ord og gjerning er de kristnes anvarsområde, mens det å dra mennesker til Jesus, den åndelige biten, er Guds ansvarsområde. Ingenting kan erstatte eller kompensere for den overnaturlige biten som Gud må stå for. Derfor er det en god idé å be til Gud om frelse for andre, i tillegg til å fortelle dem om Jesus.
It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, cometh unto me.
Kun Jesus har både sett Gud og er ett med Gud. Derfor finnes det ingen bedre kilde til Gudskunnskap enn Jesus. Han er helt unik. Ved å lese hans ord i Bibelen, ved å se på hva han gjorde og hvordan han var, kan man lære Gud å kjenne slik han virkelig er.
Not that any man hath seen the Father, save he which is of God, he hath seen the Father.
Sannelig, sannelig sier jeg dere – Følgende er svært viktig å merke seg.
Den som tror på meg, har evig liv – «Dette er egentlig ikke en innbydelse til syndere, men en doktrinær erklæring til dem som allerede har tatt imot ham og som tror på ham. I vers 44 talte han om det som var nødvendig fra Guds side for at en synder kan komme til Kristus, ham må drages av Faderen. I vers 45 står det hva denne dragelsen består i– høre og lære av Gud. Den som tror, beviser at han har åpnet seg for Gud.» ThoralfX Gilbrant.
Den som tror på meg, har evig liv – «Dette er egentlig ikke en innbydelse til syndere, men en doktrinær erklæring til dem som allerede har tatt imot ham og som tror på ham. I vers 44 talte han om det som var nødvendig fra Guds side for at en synder kan komme til Kristus, ham må drages av Faderen. I vers 45 står det hva denne dragelsen består i– høre og lære av Gud. Den som tror, beviser at han har åpnet seg for Gud.» Thoralf
Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me hath everlasting life.
I am that bread of life.
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
For dette brødet er åndelig føde. Like sikkert som man trenger mat i magen for å overleve fysisk, så trenger man Jesus i hjertet for å overleve åndelig. Jesus i hjertet er en omskriving av det å ha Den Hellige Ånd.
This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.
Det vi spiser, komme inn i oss. Når han "gav sitt kjød for verdens liv", så betyr det at han led døden på korset for å sone verdens synd. Det er denne versjonen av Jesus som må bo i oss med sin Ånd og sitt Ord.
I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world.
Det som skulle tolkes åndelig, tolket de bokstavelig. Selvfølgelig skulle de ikke bokstavelig talt spise hans kjøtt og drikke hans blod. Det ville vært helt absurd. Men det var altså slik de forsto ham. Istedenfor å trette med hverandre, skulle de spurt ut Jesus om betydningen av denne undervisningen.
The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?
Ved å si disse tingene virker det nesten som om Jesus ville jage vekk sine tilhørere. Men han sa bare det Gud befalte ham å si til enhver tid. Kanskje det var for å skille klinten fra hveten at han sa det uten å gi noen nærmere forklaring.
Selv om de ikke var i stand til å fange opp den åndelige meningen i denne undervisningen, skulle de uansett fulgt ham videre – men for mage av tilhørerne sviktet troen med denne undervisningen.
6:66
For å følge Jesus måtte man ha full tillit til alt han gjorde og sa. De tolv ble værende. De likte nok ikke det han sa, men de valgte å bli siden de stolte helt og fullt på at han visste hva han snakket om – selv om de neppe forsto det der og da. Senere forklarer han det slik:
"26 Og mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta, spis! Dette er min kropp.»
27 Og han tok begeret, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, den nye paktens blod, som blir utøst for mange til syndenes tilgivelse.»
MattX 26:26-28
Altså var dette symbolsk ment, og noe de skulle fortsette med til minne om ham.
LukX 22:19
For å følge Jesus måtte man ha full tillit til alt han gjorde og sa. De tolv ble værende. De likte nok ikke det han sa, men de valgte å bli siden de stolte helt og fullt på at han visste hva han snakket om – selv om de neppe forsto det der og da. Senere forklarer han det slik:
"
Altså var dette symbolsk ment, og noe de skulle fortsette med til minne om ham.
Luk
Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in you.
Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day.
#
Med andre ord så må troen på hans frelseverk flytte inn i oss og forbli i oss for resten av livet. Det er også derfor man gjevnlig tar nattverden, for å minnes det at Jesus ga sitt liv for å sone verden synd. Det er selve fundamentet i hans Messianske frelsesverk og i evangeliet. Tror man ikke på dette, så er man ikke frelst.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
Disse ordene forsterkes ytterligere ved nattverdsmåltidet:
"26 Og mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta, spis! Dette er min kropp.»
27 Og han tok begeret, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det!
28 For dette er mitt blod, den nye paktens blod, som blir utøst for mange til syndenes tilgivelse.»"
MattX 26:26-28
Denne tradisjonen har blitt holdt helt siden den tid, og kristne menigheter helt frem til i dag paktiserere nattverdsmåltidet til minne om det sentrale i evangeliet: At han ga sitt liv for å sone verdens synd.
Dette er selve kjernen i evangeliet om Jesus og en uunværlig del av alle kristnes DNA. Tror man ikke på dette, så er man ikke frelst. Det er på det grunnlaget vi slipper unna på dommens dag. Det er på det grunnlaget vi kan stå rene foran Gud; at Jesus har sonet våre synder.
Denne tradisjonen har blitt holdt helt siden den tid, og kristne menigheter helt frem til i dag paktiserere nattverdsmåltidet til minne om det sentrale i evangeliet: At han ga sitt liv for å sone verdens synd.
Dette er selve kjernen i evangeliet om Jesus og en uunværlig del av alle kristnes DNA. Tror man ikke på dette, så er man ikke frelst. Det er på det grunnlaget vi slipper unna på dommens dag. Det er på det grunnlaget vi kan stå rene foran Gud; at Jesus har sonet våre synder.
He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.
As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.
Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen – Setningen kan forstås som en konklusjon: "Slik er det brødet som er kommet ned fra himmelen, og det brødet er meg." Det kan meget godt hende at han pekte på seg selv når han sa det.
De Jesus har flyttet inn i, har evig liv. Det er dette som er å "være født på ny". Det vi spiser gir kroppen næring. Det tas opp i kroppen og blir en del av oss. På samme måten må Jesus komme inn i oss med sin Ånd, Den Hellige Ånd, og bli en del av oss: av vårt følelsesliv, vårt tankeliv, våre valg og våre handlinger.
De Jesus har flyttet inn i, har evig liv. Det er dette som er å "være født på ny". Det vi spiser gir kroppen næring. Det tas opp i kroppen og blir en del av oss. På samme måten må Jesus komme inn i oss med sin Ånd, Den Hellige Ånd, og bli en del av oss: av vårt følelsesliv, vårt tankeliv, våre valg og våre handlinger.
This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eateth of this bread shall live for ever.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
Many therefore of his disciples, when they had heard this, said, This is an hard saying; who can hear it?
Det er den som holder ut til enden, som blir frelst.
MattX 10:22
When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said unto them, Doth this offend you?
Da ville de forstå at det ikke var snakk om å spise ham bokstavelig talt – for han for jo opp til himmelen i sitt legeme.
Men når han beviselig var Messias, og ble tatt opp til himmelen for øynene til folk, så hadde de jo falt fra.
Da ville himmelfarten kanskje bli mer til personlig sorg enn til glede, når de forstod at de hadde forlatt den sanne messias.
Men når han beviselig var Messias, og ble tatt opp til himmelen for øynene til folk, så hadde de jo falt fra.
Da ville himmelfarten kanskje bli mer til personlig sorg enn til glede, når de forstod at de hadde forlatt den sanne messias.
What and if ye shall see the Son of man ascend up where he was before?
Det er ånden som gjør levende, kjødet hjelper ingenting –
Med dette sier Jesus at han ikke mente bokstavelig talt at de skulle spise hans legeme, for "kjødet hjelper ingenting."
Men hans ord og undervisning om å spise ham, må forstås åndelig, for da er de "ånd, og de er liv." Med denne tolkningsnøkkelen gir hans ord mening.
Gud har alltid vært opptatt av at hans ord må bo i oss og virke i oss. Jesus var ordet som ble kjød. JohX 1:14
Men hans ord og undervisning om å spise ham, må forstås åndelig, for da er de "ånd, og de er liv." Med denne tolkningsnøkkelen gir hans ord mening.
Gud har alltid vært opptatt av at hans ord må bo i oss og virke i oss. Jesus var ordet som ble kjød. Joh
It is the spirit that quickeneth; the flesh profiteth nothing: the words that I speak unto you, they are spirit, and they are life.
Jesus visste fra begynnelsen av hvem disse var som ikke trodde – Det var tilsynelatende ikke bare Judas som lot som han trodde på Jesus som Messias; også andre der bekjente seg til Jesus uten virkelig å tro. Da som nå.
But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.
Heldigvis vil Gud "at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse."
1TimX 2:4
And he said, Therefore said I unto you, that no man can come unto me, except it were given unto him of my Father.
Guds ord kan ha den virkningen på folk. Godtar man ikke Guds ord, så godtar man ikke Gud. Men selv om mange som hadde fulgt Jesus nå forlot ham, så var det likevel en kjerne igjen. Det kan også være at de som nå forlot ham, angret i etterkant og omvendte seg, når de forstod den åndelige biten av av det å "spise hans kjøtt og drikke hans blod" – at det ikke skulle tas bokstavelig.
From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.
Et direkte spørsmål som krevde et direkte svar. Jesus vil ikke ha ufrivillige etterfølgere.
Then said Jesus unto the twelve, Will ye also go away?
«Simon Peter talte her på alles vegne. Andre var blitt tiltrukket av Jesu undergjerninger, men det var hans ord, hans lære, som var det avgjørende for Peter.»
ThoralfX Gilbrant.
Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life.
vi tror og vet – Peter uttalte seg på vegne av alle tolv. Kanskje noen av dem trodde der andre blant dem var sikre i sin sak; at alle var overbevist, men ikke like sterkt. Eller at troen deres på Jesus som Messias kunne bevege seg mellom to punkter:
Veldig overbevist ↔ Ingen tvil.
Veldig overbevist ↔ Ingen tvil.
And we believe and are sure that thou art that Christ, the Son of the living God.
Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?
He spake of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.
|
Joh |
Joh |
Joh |
