2.Kor 3

DAG AFTEN NATT a-å
Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Tjenere for den nye pakt

1Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som enkelte andre, anbefalingsbrev til dere eller fra dere? #

Det å trenge anbefalingsbrev var ikke noe galt i seg selv. Det var bare ikke relevant for Paulus eller de andre 11 apostlene som var spesielt utvalgt av Jesus.

Do we begin again to commend ourselves? or need we, as some others, epistles of commendation to you, or letters of commendation from you?

2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

Ye are our epistle written in our hearts, known and read of all men:

3For det er åpenbart at dere er som et brev fra Kristus, som er blitt til ved vår tjeneste – ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler. #

På hjertets egne "tavler av kjøtt og blod". Som om hjertene deres var tavler der Gud hadde skrevet sin vilje og sine bud. Det vil si, de var berørt av Gud i sitt indre ved Den Hellige Ånd, til å gjøre Guds vilje.

Forasmuch as ye are manifestly declared to be the epistle of Christ ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in fleshy tables of the heart.

4Og en slik tillit har vi ved Kristus til Gud. #

Det vil si, de hadde tillit til at de var utvalgt av Gud, og at han hadde behag i deres innsats for evangeliet om Jesus til bl.a. korinterne.

And such trust have we through Christ to God-ward:

5Ikke det at vi av oss selv duger til å tenke ut noe, som om det kom fra oss selv. Nei, vår egnethet kommer fra Gud,

Not that we are sufficient of ourselves to think any thing as of ourselves; but our sufficiency is of God;

6han som også har gjort oss i stand til å være tjenere for en ny pakt: ikke av bokstaven, men av ånden. For bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende. #

tjenere for en ny pakt – Ordet "ny", kainos, betegner noe som er ubrukt, ikke nødvendigvis noe helt nytt som fenomen.
Bokstaven slår ihjel – på mange måter bokstavelig talt, siden flere av budene i Moseloven hadde dødsstraff som konsekvens. Men istedenfor bud utenfra og inn, vil Gud nå forandre mennesker innenfra og ut.
ånden gjør levende – Den Det nye testamentets lære, dens "ånd", er bygd på nåde og åndelig gjenfødelse; det vil si at Gud gir mennesker Den Hellige Ånd.
Grunnen til KJV-oversetterne bruker liten "å" i "ånden gjør levende" kan være at de fokuserer mer på Den Hellige Ånds kraft til å gjøre oss åndelig levende, enn selve personen Den Hellige Ånd.
Andre norske oversettelser bruker stor "Å" i dette verset; At det er Den Hellige Ånd som er "ånden" i dette veset.

Who also hath made us able ministers of the new testament; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.

7Dødens tjeneste var inngravert på steiner med bokstaver. #

Dødens tjeneste vil si Moseloven, som erklærte at den som synder mot den, skal dø,

Når denne var så herlig at Israels barn ikke kunne feste blikket på Moses ansikt på grunn av glansen der – en glans som forsvant –

But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:

8hvor mye rikere på herlighet skal ikke da åndens tjeneste være?

How shall not the ministration of the spirit be rather glorious?

9For dersom fordømmelsens tjeneste har sin herlighet, så skal rettferdighetens tjeneste langt overgå den i herlighet. #

For dersom fordømmelsens tjeneste har sin herlighet – den som kom gjennom Moses,
så skal rettferdighetens tjeneste – den som kom ved Jesus,
langt overgå den i herlighet – Moseloven kom med krav til rettferdighet, men istedenfor omvendelse fra urett, førte den til fordømmelse av syndere som ikke evnet å vende om. Rettferdighetens tjeneste derimot, gir syndige mennesker et overnaturlig utgangspunkt til å søke Guds vilje. Det er dette Jesus underviser om når han snakker om å være født av Ånden, født på ny osv. JohX3:1ff

For if the ministration of condemnation be glory, much more doth the ministration of righteousness exceed in glory.

10For det som den gang var herlig, hadde ingen herlighet sammenliknet med denne herligheten, som er så overveldende stor. #

Den herligheten som kom sammen med Jesus, med tilgivelse og indre forvandling, overgår moselovens herlighet med god margin.

For even that which was made glorious had no glory in this respect, by reason of the glory that excelleth.

11For om det som forsvant, var herlig, da må det som vedvarer, være langt mer herlig. #

Med andre ord: Om Moseloven var herlig, den som nå er borte – da må Evangeliet om Jesus være langt mer herlig, det som har erstattet den og som varer i all evighet.

For if that which is done away was glorious, much more that which remaineth is glorious.

12Da vi altså har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet.

Seeing then that we have such hope, we use great plainness of speech:

13Og vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som forsvant.

And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:

14Men deres sinn ble forherdet, for helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakten; #

Tanken er at de ikke ser at glansen fra Moseloven er blitt borte. Det er en figurativ måte å beskrive samtidens jøder sitt forhold til Moseloven – disse som mente Moseloven fortsatt var det helt store, og ikke tilgivelsen ved troen på Jesus og den nye pakten bygd på hans frelsesverk. De tilla Moseloven en glans som var blitt borte, slik de også gjorde det med Moses ansikt i sin tid. For dem glinser det fremdeles av Moseloven.

det blir ikke tatt bort, for det er bare i Kristus det blir fjernet.

But their minds were blinded: for until this day remaineth the same vail untaken away in the reading of the old testament; which vail is done away in Christ.

15Men helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest.

But even unto this day, when Moses is read, the vail is upon their heart.

16Men når de omvender seg til Herren, #

når de omvender seg til Jesus,

blir dekket tatt bort.

Nevertheless when it shall turn to the Lord, the vail shall be taken away.

17Men Herren er Ånden; og der Herrens Ånd er, der er det frihet. #

Men Herren er Ånden – Der Jesus er, er også Den Hellige Ånd; de kommer alltid sammen og kan ikke skilles fra hverandre. De er ett slik Gud og Jesus er ett.
og der Herrens Ånd er, der er det frihet – Det vil si, frihet fra å forholde seg til Gud kun gjennom å følge Moseloven til punkt og prikke. Det å forholde seg til Gud som en tilgitt synder, gjennom Jesus, elsket og født på ny av Gud, erstatter Moseloven for Guds folk. Moseloven blir altså ikke opphevet + ingenting, men den blir erstattet av noe langt bedre.

Now the Lord is that Spirit: and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.

18Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. #

Med andre ord: Det å ha fokus på Jesus, endrer et menneske så det blir mer lik ham. Glansen i Moses ansikt etter møtet med Gud på Sinai-fjellet, avtok med tiden. En åndsfylt kristen sin likhet med Jesus derimot, vil, ideelt sett, tilta med tiden. Jesus=Gud.

But we all, with open face beholding as in a glass the glory of the Lord, are changed into the same image from glory to glory, even as by the Spirit of the Lord.

2KorX2

2KorX3

2KorX4