Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
1 På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven, sammen med noen andre.
#
De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand.
Now upon the first day of the week, very early in the morning, they came unto the sepulchre, bringing the spices which they had prepared, and certain others with them.
2 Og de fant steinen rullet vekk fra graven.
#
And they found the stone rolled away from the sepulchre.
3 Og de gikk inn, men fant ikke kroppen til Herren Jesus.
And they entered in, and found not the body of the Lord Jesus.
4 Og det skjedde mens de stod der og var meget rådville over dette – se, to menn sto hos dem, kledd i skinnende klær.
And it came to pass, as they were much perplexed thereabout, behold, two men stood by them in shining garments:
5 Og de ble redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa de til dem: «Hvorfor søker dere etter den levende blant de døde?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
6 Han er ikke her, men er gjenoppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
7 da han sa: 'Menneskesønnen må bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og gjenoppstå den tredje dagen'.»
Saying, The Son of man must be delivered into the hands of sinful men, and be crucified, and the third day rise again.
8 Og de husket da hans ord.
And they remembered his words,
9 Og de vendte tilbake fra gravhulen og fortalte om alt dette til de elleve og til alle de andre.
#
And returned from the sepulchre, and told all these things unto the eleven, and to all the rest.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, samt andre kvinner som var med dem, som fortalte om dette til apostlene.
It was Mary Magdalene, and Joanna, and Mary the mother of James, and other women that were with them, which told these things unto the apostles.
11 Men de synes ordene deres virket som løst snakk, og trodde ikke på dem.
And their words seemed to them as idle tales, and they believed them not.
12 Da reiste Peter seg og løp til graven. Men da han bøyde seg ned, så han bare linklærne der de lå for seg selv. Han gikk så hjem, og han undret seg over det som var skjedd.
#
Then arose Peter, and ran unto the sepulchre; and stooping down, he beheld the linen clothes laid by themselves, and departed, wondering in himself at that which was come to pass.
13 Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som heter Emmaus, og som ligger seksti stadier fra Jerusalem.
*
And, behold, two of them went that same day to a village called Emmaus, which was from Jerusalem about threescore furlongs.
14 Og de snakket sammen om alt dette som hadde hendt.
And they talked together of all these things which had happened.
15 Og det skjedde mens de snakket sammen og drøftet dette, at Jesus selv kom nær og gikk sammen med dem –
And it came to pass, that, while they communed together and reasoned, Jesus himself drew near, and went with them.
16 men deres øyne ble holdt igjen så de ikke skulle gjenkjenne ham.
#
But their eyes were holden that they should not know him.
17 Og han sa til dem: «Hva er det dere snakker med hverandre om mens dere går og er triste?»
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
18 Og den ene av dem, som het Kleopas, svarte ham og sa: «Er du en vilt fremmed i Jerusalem? Og har du ikke fått vite om disse tingene som har hendt der i disse dager?»
And the one of them, whose name was Cleopas, answering said unto him, Art thou only a stranger in Jerusalem, and hast not known the things which are come to pass there in these days?
19 Han sa til dem:
«Hvilke ting?»
Og de sa til ham: «Angående det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord fremfor Gud og hele folket,
And he said unto them, What things? And they said unto him, Concerning Jesus of Nazareth, which was a prophet mighty in deed and word before God and all the people:
20 og hvordan yppersteprestene og våre rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham.
And how the chief priests and our rulers delivered him to be condemned to death, and have crucified him.
21 Vi hadde håpet at han var den som skulle forløse Israel, men i dag er det den tredje dagen etter at disse tingene skjedde.
But we trusted that it had been he which should have redeemed Israel: and beside all this, to day is the third day since these things were done.
22 Ja, og noen kvinner blant oss har oppskaket oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven,
Yea, and certain women also of our company made us astonished, which were early at the sepulchre;
23 og da de ikke fant kroppen hans, kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han er i live.
And when they found not his body, they came, saying, that they had also seen a vision of angels, which said that he was alive.
24 Noen av dem som var med oss gikk da til graven. Og de fant det akkurat slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.»
And certain of them which were with us went to the sepulchre, and found it even so as the women had said: but him they saw not.
25 Da sa han til dem: «Å, uforstandige og trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
26 Måtte ikke Kristus lide alt dette og så gå inn til sin herlighet?»
Ought not Christ to have suffered these things, and to enter into his glory?
27 Og han begynte fra Moses og alle profetene og utla alle skriftene for dem, om de tingene som var om ham selv.
And beginning at Moses and all the prophets, he expounded unto them in all the scriptures the things concerning himself.
28 Og da de nærmet seg landsbyen som de skulle til, lot han som om han ville gå videre.
And they drew nigh unto the village, whither they went: and he made as though he would have gone further.
29 Men de ba ham inntrengende og sa: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over.» – og han gikk inn for å bli hos dem.
#
But they constrained him, saying, Abide with us: for it is toward evening, and the day is far spent. And he went in to tarry with them.
30 Og det skjedde mens han satt til bords med dem, at han tok brød, velsignet det, brøt av det og ga til dem.
#
And it came to pass, as he sat at meat with them, he took bread, and blessed it, and brake, and gave to them.
31 Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen. Deretter ble han usynlig for dem.
#
And their eyes were opened, and they knew him; and he vanished out of their sight.
32 Og de sa til hverandre: «Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien, og da han åpnet Skriftene for oss!»
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
33 Og de brøt opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. Og de fant de elleve apostlene samlet der, og de som var sammen med dem.
And they rose up the same hour, and returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and them that were with them,
34 Og de sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!»
Saying, The Lord is risen indeed, and hath appeared to Simon.
35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.
And they told what things were done in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
36 Og mens de fortalte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
37 Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they had seen a spirit.
38 Og han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet? Og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerter?
And he said unto them, Why are ye troubled? and why do thoughts arise in your hearts?
39 Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.»
Behold my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me have.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
And when he had thus spoken, he shewed them his hands and his feet.
41 Men da de ennå ikke trodde av bare glede og undring, sa han til dem:
«Har dere noe mat her?»
And while they yet believed not for joy, and wondered, he said unto them, Have ye here any meat?
42 Og de ga ham et stykke av en stekt fisk og noe fra en honningkake.
And they gave him a piece of a broiled fish, and of an honeycomb.
43 Og han tok det og spiste det rett foran dem.
And he took it, and did eat before them.
44 Og han sa til dem: «Dette er de ord som jeg talte til dere mens jeg ennå var sammen med dere, at alt måtte oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven, i profetene og i Salmene.»
And he said unto them, These are the words which I spake unto you, while I was yet with you, that all things must be fulfilled, which were written in the law of Moses, and in the prophets, and in the psalms, concerning me.
45 Så åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene,
Then opened he their understanding, that they might understand the scriptures,
46 og sa til dem: «Slik står det skrevet, og derfor var det nødvendig at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dagen,
And said unto them, Thus it is written, and thus it behoved Christ to suffer, and to rise from the dead the third day:
47 og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i hans navn blant alle folkeslag
#
– og det skal begynne i Jerusalem.
And that repentance and remission of sins should be preached in his name among all nations, beginning at Jerusalem.
48 Og dere er vitner om disse tingene.
And ye are witnesses of these things.
49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt.
#
Men bli dere i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye.»
And, behold, I send the promise of my Father upon you: but tarry ye in the city of Jerusalem, until ye be endued with power from on high.
50 Og han førte dem ut like til Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
And he led them out as far as to Bethany, and he lifted up his hands, and blessed them.
51 Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
And it came to pass, while he blessed them, he was parted from them, and carried up into heaven.
52 Og de tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem, fulle av glede.
#
And they worshipped him, and returned to Jerusalem with great joy:
53 Og de var stadig i templet, hvor de priste og lovet Gud. Amen.
#
And were continually in the temple, praising and blessing God. Amen.
På den første dagen i uken – en søndag.
tidlig på morgenen – "ved soloppgang," Mark 16:2 "mens det ennå var mørkt," Joh 20:1
kom de til graven – det vil si, kvinnene som var kommet med ham fra Galilea. Luk 23:55 Ifølge Matteus var det "Maria Magdalena og den andre Maria, mor til Jakob og Joses." Matt 28:1
sammen med noen andre – hvem disse var, vet man ikke, bortsett fra at det var kvinner som fulgte Jesus. Det kan ha vært Marta og Maria, søstrene til Lasarus.
tidlig på morgenen – "ved soloppgang," Mark 16:2 "mens det ennå var mørkt," Joh 20:1
kom de til graven – det vil si, kvinnene som var kommet med ham fra Galilea. Luk 23:55 Ifølge Matteus var det "Maria Magdalena og den andre Maria, mor til Jakob og Joses." Matt 28:1
sammen med noen andre – hvem disse var, vet man ikke, bortsett fra at det var kvinner som fulgte Jesus. Det kan ha vært Marta og Maria, søstrene til Lasarus.


Matteus forteller at det var en engel som hadde veltet steinen vekk fra graven.
Matt 28:2-4














Lukas er mindre deltaljert enn de andre evangeliene angående hvem som besøke gravhulen og reaksjonen deres. Han er mer opptatt av poenget enn detaljene. De fire evangeliene utfyller ofte hverandre når de gjengir ting som hendte eller hva Jesus sa eller gjorde.






Johannes sier at også han kom sammen med Peter til gravhulen, og at de løp, men at Peter var den som kom først frem.
Joh 20:3-4


Ca 11 km.






Markus sier at han viste seg i en annen skikkelse.
Mark 16:12
Heller ikke Maria Magdalene kjente ham umiddelbart igjen da han åpenbarte seg for henne.
Joh 20:14-15


























En viktig deltalj: De inviterte ham inn til seg, han inviterte ikke seg selv inn til dem. Hadde de ikke invitert ham inn når han først var tilgjengelig for dem, ville han kanskje gått videre og ikke bare latt som. "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter"
Heb 3:7-8


Igjen er han den som betjener heller enn å bli betjent.


Det måtte en åpenbaring til for at de skulle kjenne ham igjen. Uten at Jesus åpenbarer seg for mennesker, blir han sjeldent mer enn en fantasi-figur; et bilde man lager seg som ikke stemmer overens med virkeligheten.
































Det vil si at ved troen på Jesus blir syndene våre slettet, og omvendelse til Gud gjort mulig for alle folkeslag.
syndenes forlatelse – er nær beslektet med tilgivelse av synd, men er mer enn bare et synonym. Det beskriver en tilstand der syndene ikke bare er tilgitt, men også er gjort opp for.
syndenes forlatelse – er nær beslektet med tilgivelse av synd, men er mer enn bare et synonym. Det beskriver en tilstand der syndene ikke bare er tilgitt, men også er gjort opp for.




Det vil si, Den Hellige Ånd.






tilba ham – Ordet proskunein som i andre bibler er oversatt "falt ned for ham", brukes bare om tilbedelse. Det å falle ned på sine knær, var et kroppslig uttrykk for tilbedelse. De må ha sett på Jesus som Guddommelig.


Amen – For sikkert og visst. Lukas fortelling fortsetter i Apostlenes gjerninger.

