Matt Mark Luk Joh APG Rom 1 Kor 2 Kor Gal Ef Fil Kol 1 Tess 2 Tess 1 Tim 2 Tim Tit Filem Heb Jak 1 Pet 2 Pet 1 Joh 2 Joh 3 Joh Jud Åp
 
1 2 3 4 5 6

 Forskjellige grupper i menigheten
 
1Tal ikke hardt til en gammel mann, men forman ham som [om han var din] far, og yngre menn som brødre, 2eldre kvinner som mødre, og yngre kvinner som søstre, i all renhet. 3Hedre enker som virkelig er enker.
hedre enker – med vennlighet og gode gjerninger, inklusiv økonomi.
som virkelig er enker – de som ikke får hjelp andre steder, som for eksempel av sin egen familie.
4Men dersom en enke har barn eller barnebarn, så la dem først lære å vise gudsfrykt mot egen familie og gjøre gjengjeld mot sine foreldre, for dette er godt og rett for Gud. 5Hun som virkelig er enke og står alene, har satt sin lit til Gud.
Hun har et håp som er preget av forventning og overbevisning om at Gud vil sørge for henne.
Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag. 6Men hun som lever etter sine lyster,
en enke som søker jordisk nytelse istedenfor Gud, som lever i fråtseri og synd,
er død, selv om hun lever. 7Dette skal du gi påbud om, så de kan være ulastelige.
Ingen enker som hadde behov for hjelp, skulle neglisjeres – men alle skulle formanes til å leve rett.
8Men hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er av hans eget hus, da har han fornektet troen og er verre enn en vantro.
hans eget hus – kone, barn, foreldre.
da har han fornektet troen – da kan han kalle seg hva han vil. Kristen er han ikke.
verre enn en vantro – Også de vantro tar seg stort sett av sine egne.
9La ingen enke bli ført på listen hvis hun er under seksti år, eller har vært mer enn én manns kone.
La ingen enke bli ført på listen – Det vil si, over dem menigheten skal forsørge.
hvis hun er under seksti år – Grensen på seksti år kan være for å skille ut dem som virkelig trengte hjelp, fra dem som forventes å kunne forsørge seg selv, eller som hadde barn eller barnebarn i arbeidsfør alder til å forsørge seg.
har vært mer enn én manns kone – Altså – ikke sett noen på listen av de som menigheten skal forsørge, som har forlatt sin mann til fordel for en annen, og som er en ekteskapsbryter etter bibelsk definisjon. (Bibelen gir unntak, for eksempel er utroskap og hor gyldig skilsmissegrunn for den som blir bedratt. Matt 5:32 Også dersom noen blir forlatt av ektefellen på grunn av sin tro, så er man fri fra ekteskapet man var bundet til.  7:15)
10Hun må ha et godt rykte knyttet til gode gjerninger: om hun har oppdratt barn, om hun har vist gjestfrihet, om hun har vasket de helliges føtter, om hun har tatt seg av nødlidende, om hun flittig har etterjaget all god gjerning.
Hun må ha et godt rykte til å gjøre gode gjerninger – det vil si i forhold den listen med ting som hver for seg var en praktisk eksamen-test: Har hun bestått eller ikke bestått?
om hun har oppdratt barn – egne eller andres; at hun da har gjort en god jobb.
ved å ha vasket de helliges føtter – har hun et ydmykt tjenersinn? om hun har tatt seg av nødlidende – Å ikke ta seg av nødlidende du møter på din vei, kan falle inn under passivitets-synd. Matt 25:41ff Jak 2:15-17
11Men de yngre enkene skal du vise fra deg, for når de i kjødelig lyst gjør opprør mot Kristus, vil de gifte seg.
Men de yngre enkene skal du vise fra deg – de skulle ikke bli forsørget av menigheten mot å yte tjeneste der, slik som med de eldre enkene.
når de i kjødelig lyst gjør opprør mot Kristus – når de har gitt seg hen til et seksuelt liv som går imot løftet deres om å tjene Jesus i menigheten som enker.
vil de gifte seg – med begjær som utgangspunkt, og ikke "i Herren", vil de lete etter en mann. Da kommer de i konflikt med det Paulus tidligere har skrevet til Korinterne: "Dersom hennes mann dør, så er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren."  7:39
Til slutt: Vers 11 gjelder disse konkrete tilfellene som beskrives her, altså unge kvinner som har blitt alene, og som deretter forlater troen til fordel for et utsvevende liv. Det skulle vært en annen rekkefølge, for det er ikke galt for en kristen enke å gifte seg på ny med en kristen mann. Det er setningen: "når de i kjødelig lyst gjør opprør mot Kristus" – som i eksempelet til Paulus kommer før ekteskapet, og som har blitt utgangspunktet for ekteskapet, at det blir galt.
En annen forklaring på hvordan verset skal forstås, er i lys av at unge enker ga et kyskhetsløfte; de skulle leve som enslige, bli forsørget av menigheten, og leve for Jesus alene i tjeneste for menigheten. Men når savnet etter ekteskapelig samliv ble for stort, ville de gå bort fra løftet sitt og gifte seg på ny. Dette blir av Paulus beskrevet som "å gjøre opprør mot Kristus" – som de hadde avlagt et løfte til.
12Da får de den dommen over seg at de har forlatt sin første tro.
De hadde sviktet Jesus på et nivå, ved å bryte sitt løfte om innvielse. Det står ikke at de har forlatt all sin tro og sitt håp om Messiansk tilgivelse og tilhørighet, men at de hadde forlatt sin første tro; sitt opprinnelige troskapsløfte til Jesus. Ved å ikke godta slike løfter fra unge enker i vers 11, hindret man dem fra å ende opp med løftebruddet og selvfordømmelsen som fulgte med, i vers 12.
13Dessuten lærer de seg lediggang, når de går omkring fra hus til hus. Og ikke bare går de ledige, men de farer også med sladder og legger seg bort i andres saker, og sier ting de ikke burde si.
Dette var muligens en erfaring Paulus hadde gjort seg med unge enker som ble underholdt av menigheten. Reprimanden gjelder selvsagt kun dem som passer til beskrivelsen, og ingen andre.
14Jeg vil derfor at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, og styre sitt eget hus, så de ikke gir motstanderen anledning til å tale nedsettende.
Det vil si, ikke gi djevelen anledning til å tale nedsettende om menigheten og kristendommen på et gyldig grunnlag. Djevelen er flink til å "hviske" ting inn i øret på ufrelste mennesker, når han opptrer som "brødrenes anklager" – en tittel som blir gitt ham i Åp 12:10.
15For noen har allerede vendt seg bort og til Satan.
Det kan for eksempel være snakk om enker som hadde giftet seg med avgudsdyrkere, og som nå hadde forlatt sin opprinnelige tro til fordel for mannens religion. Avgudsdyrkelse og avgudsofring var svært vanlig på denne tiden.
16Dersom en troende mann eller kvinne har enker hos seg, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, slik at den kan sørge for de som virkelige er enker.
Dersom en troende mann eller kvinne har enker hos seg – for eksempel mødre eller bestemødre fra egen eller ektefellens familile.
de som virkelige er enker – det vil si, de som ikke har noen andre til å forsørge seg, og som heller ikke var i stand til å forsørge seg selv.
17La eldste som er gode forstandere, aktes verdige til å få dobbel ære, spesielt de som arbeider med ordet og læren. 18For Skriften sier: 'Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker!'– Og: 'Arbeideren er verd sin lønn!'
Sitatene er hentet fra 5.Mosebok 25:14 og Lukas 10:7
19Du skal ikke ta imot en anklage mot en eldste uten at den blir støttet av to eller tre vitner. 20Dem som synder skal du irettesette i alles nærvær, slik at også de andre kan frykte.
Dem som synder – ut fra sammenhengen kan det være snakk om eldste som synder, men det kan også gjelde andre i menigheten. Det er uansett når menighetens medlemmer synder at de skulle irettesettes offentlig – ikke når de har omvendt seg, for da skal de få tilgivelse.
skal du irettesette i alles nærvær – poenget er ikke å dumme ut noen som har falt, men å ta ondet ved roten. Ikke aksepter synden; sett ord på den, avslør den, og advar mot den. To av menighetene i Johannes åpenbaring gjorde akkurat det motsatte; de godtok stille at medlemmer levde i synd – og blir irettesatt av Jesus. (Menighetene Pergamon og Tyatira)
21Jeg vitner fremfor Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene, at du overholder disse tingene uten å felle dom på forhånd, og uten å handle partisk.
Formuleringen i første delen av setningen (Jeg vitner fremfor Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene) understreker alvoret i siste delen av setningen (at du overholder disse tingene uten å felle dom på forhånd, og uten å handle partisk.)
22Ikke vær snar til å legge hender på noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren!
Ikke vær snar til å legge hender på noen – ikke forhast deg når du innsetter folk i menighetens styre og stell.
Hold deg selv ren – Vær moralsk uklanderlig.
23Drikk ikke lenger [kun] vann, men bruk litt vin for din mages skyld, og for de sykdommene du så ofte plages med.
Mest sannsynlig snakk om å blande litt vin i vannet, slik det var vanlig i Østen. Her anbefalt som medisin.
24Noen menneskers synder er synlige for alle, og går foran dem til dommen – og hos andre følger de etter. 25Slik er også de gode gjerningene som noen har, synlige for alle; og de det ikke er slik med, kan likevel ikke holdes skjult!
Også de dårlige gjerningene, som blir forsøkt skjult, vil før eller siden blir synlige.